Page 22 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2020

vold mot kvinnen. Etter at han var ferdig med å sone straffen brøt han ved en rekke anledninger ilagte besøksforbud, og utsatte kvinnen for forfølgelse og trakassering. Høyesterett kom til at staten ikke hadde oppfylt sin plikt etter EMK til å sikre kvinnen. EMK artikkel 8 fastsetter ret­ ten til privatliv, familieliv og respekt for sitt hjem. Staten har en forpliktelse til å sikre «enhver innen sitt myndighetsområde» disse rettighetene.
Høyesterett uttaler i dommens avsnitt (46):
Og staten forventes ikke å avverge enhver fare for krenkelser begått av private. Men det må reageres mot reell og umiddelbar risiko som myndighetene er kjent med, eller burde være kjent med, med de tiltak som det ut fra situasjonen er rimelig å forvente.
I saken fant Høyesterett at oppfølgingen av stadige brudd på besøksforbud var meget mangelfull. Det konstateres at «besøksforbud er et adekvat virkemiddel for å beskytte mot personforfølgelse. Skal et slikt forbud ha tilsiktet avvergende virkning, må det håndheves – blant annet slik at mulige brudd blir etterforsket og straffet». Besøksforbudet i saken ble funnet å i realiteten ikke å ha blitt håndhevet, og staten ble domfelt for ikke å oppfylle sin plikt etter EMK om å sikre mot forfølgelse.
I 2020 har en lignende problemstilling blitt aktualisert med EMD sin dom i saken Kotilainen and others v. Finland. Saken har sitt utspring i skoleskytingen i Kauhajoki i Finland 23. september 2008, hvor en mann drepte 10 personer før han drepte seg selv. Gjerningspersonen hadde i juni 2008 søkt om våpenløyve hos politiet. Han kjøpte våpen i august, og fikk dette godkjent i september.
Politiet fikk senere opplysninger som gjorde at de mistenkte at personen kunne ha en tanke om å begå en skoleskyting. Blant annet ble det opp­ daget bekymringsfull aktivitet på internett. Det ble besluttet at våpenet skulle beslaglegges, men det lyktes ikke å få gjennomført med en gang. Personen ble kort tid etter, 22. september, kalt inn til en samtale hos politiet. På bakgrunn av samtalen fant politiet at det ikke var grunnlag for å trekke tilbake våpenløyvet eller inndra våpenet. Dagen etter ble skoleskytingen gjennomført.
Tjenestepersonen som gjennomførte samtalen med personen, og ikke besluttet å inndra våpenet, ble tiltalt. Etter å ha blitt frifunnet i første instans, fant ankedomstolen at våpenet burde blitt inndratt. Tjenestepersonen ble domfelt for brudd på tjenesteplikten, men ikke funnet ansvarlig for drapene. Høyesterett avviste videre anke. Inndragning av våpen beskrives som en løsning som skal være forebyggende og som det skal være lav terskel for.
Naturlig nok innebærer et besøksforbud ingen fysisk beskyttelse mot en gjerningsperson med sterk nok evne og vilje til å skade en annen per­ son, men det synliggjør alvoret politiet legger
i saken og vil kunne gi
et godt grunnlag for straffereaksjoner og bruk av tvangsmidler.
EMD minner i dommen om at staten etter EMD artikkel 2 skal ta «appropriate steps to safeguard the lives of those within its jurisdiction». Som et ledd i denne plikten er det særlig viktig at staten tar tilstrekkelige grep for å sikre befolkningen i forbindelse med aktiviteter som kan utgjøre en fare for menneskeliv, som ved våpenforvaltning.
Videre er det en plikt å gjennomføre forebyggende tiltak for å beskytte enkeltindivider. Dette frem­ kommer særlig i dommens avsnitt 69 og 73. Det uttales der at denne plikten utløses når det kan konstateres at staten kjente til, eller burde kjent til, eksistensen av en reell og umiddelbar risiko mot livet til ett eller flere individ fra en tredje­
22