Page 19 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2021

En av flere mulige forklaringer på ledersvikten kan være oppfatningen at Jensen skapte gode resultater, og at man derfor kan ha tenkt at det var best han ikke ble underlagt regelverkets krav. Dette kan knyttes til det som ofte kalles «krigen mot narkotika», som fra 1970­tallet skapte en kultur der «jakten på beslaget» var en omforent drivkraft i politiets narkotikabekjempelse.
Å overse regelbrudd kan sees i sammenheng med «noble cause corruption», som innebærer at det var viktigere å bekjempe narkotika­ og gjengkriminalitet enn å gjøre det i samsvar med regelverk og profesjonsetiske krav. Særlig i forbindelse med bekjempelse av gjengkrimina­ litet frontet domfelte i stor grad politiets arbeid utad – i mediene, overfor toppledere i politi­ og påtalemyndighet og overfor justisminister.
Han ble gitt tillit av mange.
Kultur, holdning og ledelse
Når ledersvikten skal beskrives og forklares, handler det også om å beskrive holdninger og kultur. Det er ingen tvil om at kultur, holdninger og ledelse påvirker etterlevelse og kontroll av lover, interne retningslinjer og instrukser. Ledere er viktige kulturbærere og rollemodeller som skal stimulere og fremme ønsket atferd ved å følge opp og eventuelt korrigere det som er uønsket. Det finnes imidlertid ikke én politikultur, og heller ikke én politilederkultur. Kulturer endrer seg over tid, varierer fra et politidistrikt til et annet og innen ulike enheter i ett og samme politidistrikt. Selv om unnfallenhet og ledersvikt har vært det dominerende i forhold til manglende kontroll av domfeltes tjenesteutøvelse, har det også vært politiledere som har tatt ansvar.
Uansett hvilke omstendigheter knyttet til ledelse, kultur og holdninger som trekkes inn for å belyse korrupsjon og andre lovbrudd politiansatte begår, kan kultur­ og systemfokus aldri brukes for å unnskylde at noen begår kriminalitet.
Mange, både i og utenfor politiet, har stilt spørsmål om hvordan dette kunne skje, og hvordan det kunne pågå så lenge.
Det personlige ansvaret en politiansatt som begår kriminalitet har, kan aldri bagatelliseres eller unnskyldes selv om kultur­ og system­ forklaringer drøftes.
Politiets lederplattform
Ledersvikten er et åpenbart brudd med politiets lederplattform, som forsikrer samfunnet om at politiledere skal ha den høyeste etiske standard og være rollemodeller. I dag stilles det andre og strengere krav til politilederes kompetanse enn tidligere. Nåværende politimester i OPD synes å ha inntatt en offensiv rolle når det gjelder å bygge en kultur for endring og læring. Det avgjør­ ende er imidlertid hvordan kravene til politile­ dere etterleves i praksis. Det finnes ingen garanti for at det ikke vil forekomme ledersvikt igjen.
Mangelfull internkontroll
Det at oppfølgingen av bekymringsmeldinger var mangelfull og at forholdet kunne pågå over flere år, betyr at internkontrollen har sviktet. Dette har også lagmannsretten pekt på. Selv om intern­ kontrollen er vesentlig bedret de siste årene, er det likevel grunn til å understreke viktigheten av en god og effektiv internkontroll, særlig på områder hvor konsekvenser av mulige instruks­ brudd er store, som for eksempel innen infor­ mantbehandling.
Spesialenheten for politisaker
19
Årsrapport 2021