Page 28 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2021

28
Vi mener at advokater på verv med dette kan tilføre Spesialenheten en bredere og annerledes kompetanse enn hva som ellers ville vært mulig kun ved ansettelse av (politi)jurister. Rent prak­ tisk kan advokater på verv trekkes inn i start­ fasen av en etterforsking for å bidra til planleg­ ging og gjennomføring av etterforsking, herunder være med å vurdere hvordan sakene skal spisses eller skjæres til og for øvrig bidra som diskusjonspartner i etterforskingsgruppen. Det kan ofte være av like stor relevans at advo­ katen kommer med sine innspill allerede ved vurderingen av om en anmeldelse skal etterfor­ skes eller ikke. Advokatene på verv bør fortsatt utarbeide innstillinger til påtalevedtak og i noen tilfeller, som i dag, delegeres påtalemyndighet for utarbeidelse av påtalevedtak. Advokatenes innsats i forbindelse med skriving av påtaleinn­ stillinger og ­vedtak bør kommuniseres bedre ut til publikum enn hva som er tilfelle i dag.
Informasjon om at en advokat på verv har deltatt ved vurderingen av påtalespørsmålet vil være egnet til på styrke vedtaket i et tillitsperspektiv. Hensynet til transparens og mer­offentlighet, tilsier dessuten at Spesialenheten i sine påtale­ vedtak informer om eventuelle dissenser i påtale­ spørsmålet.
Flere av advokatene på verv har mangeårig og bred prosedyreerfaring som prosessfullmektiger både fra sivile saker og gjennom sin bistands­ advokat­ og forsvarerpraksis. Spesialenheten kan i større grad enn hva som er tilfelle i dag nyttig­ gjøre seg av denne kompetansen ved å tildele aktoratoppdrag til advokatene. Foruten at dette bidrar til god ressursutnyttelse i Spesialenheten, vil dette, særlig i de mest alvorlige sakene, også bidra til å synliggjøre og styrke Spesialenhetens uavhengige og viktige samfunnsoppdrag.
I lys av forannevnte er det viktig å presisere
at advokatene på verv deltar i Spesialenheten i egenskap å være uavhengige bidragsytere. Advokatene på verv må derfor være seg særlig bevisst denne rolleforståelsen for å unngå at «blikket utenfra» blekner. Sett fra Spesial­ enhetens ståsted er det samtidig særdeles viktig at advokaten ikke blir et generelt alibi for alle sider av enhetens virksomhetsutøvelse og oppgaveløsning. I vår tid som advokater på verv har vi aldri opplevd dette som et reelt problem, men det er likevel viktig å adressere denne utfordringen tydelig.
Erfaring har vist at Spesialenheten bare kan nyttiggjøre seg av advokatenes kompetanse og uavhengige stilling så lenge advokatene selv utviser interesse og har nødvendig fleksibilitet i arbeidet.
Advokatene på verv må ha mulighet og vilje til
å kunne prioritere arbeidet i Spesialenheten
ved siden av sin advokatpraksis, og de må være dedikerte til å utføre samfunnsoppdraget. Både advokatene på verv og Spesialenheten, må seg imellom finne frem til praktiske og forutsigbare arbeidsformer, som hensyntar enhetens behov for å bruke advokatene etter hvert som behovene oppstår, og for at den enkelte advokat på den annen side skal kunne avsette nødvendig tid. Selv om Spesialenhetens virksomhet i utstrakt grad er hendelsesstyrt, har vi gode erfaringer med å finne frem til dynamiske og funksjonelle samarbeidsformer.
Spesialenhetens særegne saksportefølje tilsier at det er et særlig behov for fag­ og kompetanse­ utvikling innenfor feltet. Denne sektoren av strafferetten er enheten så å si alene om å forvalte, og mulighet for å ta del i slik kompetan­ seutvikling gjelder for alle medarbeidere og spesialiteter.