Sak 10166837, vedtaksdato 25.05.2009, Oslo politidistrikt
Tjenestemenn ved Oslo politidistrikt løsnet skudd mot en person, og flere av skuddene traff ham i bena. Han ble fraktet til Ullevål Universitetssykehus, og operert.
Sakens bakgrunn
Tirsdag 24. februar 2009 ca kl 1054 løsnet tjenestemenn ved Oslo politidistrikt skudd mot X. Flere av skuddene traff X i bena. Han ble fraktet til Ullevål Universitetssykehus, og operert.
Spesialenheten fikk melding fra Oslo politidistrikt få minutter etter at hendelsen hadde funnet sted. Leder av etterforskingsavdeling Øst-Norge besluttet på bakgrunn av meldingen å iverksette etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd. Selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbar handling, skal etterforsking settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse. Handlingen er av Spesialenheten vurdert å være mulig overtredelse av straffeloven § 229, jf. § 232 og straffeloven § 325 nr. 1.
Etterforskingen
Oslo politidistrikt ble umiddelbart bedt om å sørge for at polititjenestemennene som hadde vært involvert i hendelsen ble holdt adskilt fra hverandre. Dette ble etterkommet. Kripos ble varslet og anmodet om å bistå Spesialenheten ved tekniske undersøkelser på åstedet. Slike undersøkelser ble gjennomført samme ettermiddag.
Spesialenheten foretok avhør av tjenestemenn som hadde avfyrt skudd og tre vitner på ettermiddagen 24. februar 2009. Spesialenheten har senere fortatt avhør av ytterligere to vitner, samt av fornærmede. Det har blitt foretatt tekniske undersøkelser av de to tjenestevåpnene, og av de to våpnene fornærmede hadde i sin besittelse. Lydlogg er
innhentet fra Operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt og samtaler mellom fornærmede og Operasjonssentralen er skrevet ut.
Fornærmede har fritatt behandlende leger fra taushetsplikten, og episkrise fra Ullevål Universitetssykehus har blitt innhentet. Spesialenheten har også fått tilgang til analyseresultatet fra blodprøve tatt av fornærmede etter hendelsen.
Etterforskingsavdeling Øst-Norge ved advokat på verv Nils Ole Bay avga ved påtegning av 6. mai 2009 innstilling i saken til Sjefen for Spesialenheten. Sjefen for Spesialenheten har etter gjennomgang av dokumentasjonen og innstillingen konkludert med at saken kan avgjøres i samsvar med innstillingen fra advokat Bay.
Nærmere om hendelsen
Tirsdag 24. februar 2009 ca kl 1038 ringte C til politiets operasjonssentral. Hun oppga at hun arbeidet ved …, og forklarte at en person nettopp hadde forlatt kontoret hennes. Hun forklarte at vedkommende hadde lagt igjen en patron, at han var bevæpnet og var svært psykisk ustabil. Hun sa videre at han var ruset, han var svært forbannet, og at han ville drepe den første han møtte når han kom ut på gaten. Hun opplyste videre at hun hadde observert at han gikk nedover Tåsenveien retning Jet-stasjonen, og hun antok han ville kunne krysse gjennom Nordre Gravlund på vei hjem. Hun gav også en beskrivelse av vedkommende. C forklarte at han het X, og han hadde fortalt henne at han hadde brukt skytevåpenet lørdagen i forveien. Hun beskrev våpenet som en svart pistol. Hun utdypet at han hadde sagt at han hadde inntatt amfetamin, metamfetamin og englestøv de siste dagene.
Operasjonssentralen tok kl 1043 kontakt med visepolitimester Roger Andresen som gav bevæpningstillatelse for håndvåpen. Operasjonssentralen kalte kl 1044 opp patruljen X-20. Den befant seg ved Bislett, og påtok seg oppdraget. Politibetjent A var sjåfør, mens politibetjent B var pikett. Dette ble formidlet til X20, og politibetjent B foretok bevæpning av begge tjenestemenn mens patruljen var på vei opp mot Nordre Gravlund.
Mens dette foregikk ringte fornærmede til politiets operasjonssentral kl 1041. Han forklarte at han var ruset og gikk med to skarpladde våpen. Han uttalte også at han ønsket å skyte noen. Han gikk rundt mens han fortalte politiet at han møtte mennesker, og uttalte blant annet at ”den skulle han ta”. Denne samtalen varte i noe over tre minutter, før fornærmede brøt samtalen.
I senere avhør har fornærmede forklart at han de siste 14 dagene før hendelsen hadde brukt de narkotiske stoffene metamfetamin, ecstasy, engelstøv og et ”designdrug” som heter 2CV. Analyseresultatet av blodprøven tatt av fornærmede kort tid etter hendelsen som har blitt analysert ved Folkehelseinstituttet, bekrefter at fornærmede hadde flere narkotiske stoffer i blodet, dog ikke englestøv.
Fornærmede ringte opp igjen Operasjonssentralen kl 1046. Denne samtalen varte i ca 8 minutter frem til fornærmede ble skutt. I samtalen gjentok fornærmede at han ønsket å drepe noen, og at han hadde to skarpladde våpen.
Patruljen var oppe ved Tåsenveien ca kl 1048. De observerte ingen person mens de kjørte oppover Tåsenveien. Da de kom til nordenden av gravlunden, svingte de til høyre og kjørte frem til Uelandsgate. Deretter kjørte de til høyre nedover Uelandsgate langs gravlunden. Omtrent samtidig fikk de melding om at Operasjonssentralen var i direkte kontakt med fornærmede, og at han ble oppfattet som ustabil. Politibetjent A har i avhør forklart at han oppdaget fornærmede inne på gravlunden et lite stykke før de kom ned til rundkjøringen i krysset Uelandsgate / Kierschows gate. Politibetjent A så at det sto en annen person ved siden av fornærmede, og at fornærmede hadde rettet et våpen i retning denne personen.
Politipatruljen kjørte ned til rundkjøringen og parkerte i Uelandsgate på andre siden av gaten. De to tjenestemennene tok med seg tjenestevåpnene, krysset gaten, og gikk opp mot stedet politibetjent A hadde observert fornærmede. Mens de krysset gaten, ba de personer i området om å fjerne seg fra gravlunden. De så at fornærmede nå var alene. Klokken var på dette tidspunkt ca 1051. De tok oppstilling bak en hekk og et nettinggjerde, men hadde ingen skikkelig dekning der. Politibetjent A satte seg ned, mens politibetjent B tok oppstilling omtrent bak ham.
Politibetjent A har forklart at han ropte ”bevæpnet politi, slipp pistolen”. Det samme kan svakt høres i bakgrunnen på politiets lydlogg fra samtalen med fornærmede. Fornærmede skrek som svar på dette ”ikke faen”. Politibetjent A observerte på dette tidspunkt at fornærmede sto med en pistol i den ene hånden og mobiltelefon i den andre. Han har anslått avstanden til omlag 20 meter. Fornærmede slapp imidlertid ikke pistolen. Han rettet den i stedet mot polititjenestemennene. Til tjenestemannen på Operasjonssentralen sa fornærmede at han ville skyte polititjenestemennene. Han sa videre til samme tjenestemann at ”nå går jeg mot dem”, og han gikk mot polititjenestemennene. Klokken var da ca 1053. Polititjenestemennene har i avhør forklart at politibetjent A da gjentok ”bevæpnet politi, slipp pistolen”. Dette kan også høres på lydloggen.
Fornærmede har i avhør forklart at han der og da ønsket å dø, og at han trodde politiet ville rette dødelige skudd mot ham når han siktet på dem med våpenet.
Politibetjent A har forklart at de vurderte å trekke seg unna, men de fant dette utilrådelig i og med at fornærmede var bevæpnet, ustabil og hadde truet med å skyte samtidig som det var en rekke mennesker i området rundt gravlunden. Politibetjent A har forklart at han i denne situasjonen valgte å løsne skudd mot bena til fornærmede, og han anslo at fornærmede da var omlag 10 meter fra dem.
Politibetjent A rettet først ett skudd mot bena. Ifølge begge polititjenestemennene reagerte ikke fornærmede etter at skuddet var blitt løsnet, men fortsatte mot dem. De var derfor usikre på om han var blitt truffet, og begge avfyrte hvert sitt skudd mot bena hans. Han stanset ifølge forklaringene så vidt opp, men fortsatte så videre mot dem. Hver av dem avfyrte da nok et skudd mot ham. Han skrek da til, og falt i bakken. Av lydloggen fremgår det at alle skuddene ble avfyrt i løpet av omlag 5 sekunder.
De tekniske undersøkelsene fra Kripos har avklart at de to våpnene fornærmede var i besittelse av var en knallpistol og en luftpistol. Knallpistolen var ikke funksjonsdyktig. Den er av utforming lik en Beretta pistol mod. 92F kal. 9 mm Parabellum. Luftpistolen var funksjonsdyktig. Den er av utforming lik en Smith & Wesson mod. M&P40 kal. 40 S&M. Prosjektiler utskutt fra luftpistolen er ifølge Kripos på grensen til å penetrere huden til et voksent menneske, og kan på avstander opp mot 15 meter trenge inn i et øye.
Fornærmede har forklart at han fikk tak i begge våpnene kort tid før hendelsen. Knallpistolen med utseende som en Beretta pistol, trodde han var en ekte pistol. Den andre var han klar over var en luftpistol. Han tenkte, i følge egen forklaring, ikke på å skade noen.
Vitnet D har forklart at hun var ute og luftet hunden sin. Inne i Nordre Gravlund gikk hun tilfeldig mot en mannsperson som snakket i mobiltelefon og holdt et våpen. Da hun kom ca én meter fra mannen, sa han rolig til henne ”Du, jeg foreslår at du snur og går ut igjen herfra, ellers så skyter jeg deg for jeg er gæærn i hodet” Hun forklarte at hun svarte ”ja vel”, snudde og gikk, men uten å være redd. Spesialenheten legger til grunn at det var D som politibetjent A observerte da politibilen kom kjørende nedover Uelandsgate, og at hun hadde gått fra stedet da polititjenestemennene hadde parkert bilen og kom tilbake.
Spesialenhetens vurderinger
- Beslutningen om utrykning
På bakgrunn av meldingen politiet mottok fra C ved … om at fornærmede var bevæpnet og fremsto som psykisk ustabil, var politiets utrykning utvilsomt berettiget. Politiet skal i henhold til politiloven § 2 blant annet beskytte personer, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, avdekke og stanse kriminalitet. På bakgrunn av opplysningene politiet mottok, var det også mistanke om uforsiktig omgang med skytevåpen, narkotikabruk, og det kunne være fare for personer som påtraff fornærmede.
- Bevæpningstillatelsen
Visepolitimester Andresen besluttet bevæpning med håndvåpen. Det anses utvilsomt at vilkårene for bevæpning etter våpeninstruksen § 10 første ledd bokstav a) og b) var til stede. Det kan gis ordre om bevæpning med skytevåpen når det er grunn til å tro at politimann i tjenesteoppdrag vil stå overfor bevæpnet person eller oppdraget fremstår som særlig farlig for de impliserte tjenestemenn.
- Tjenestemennenes handlemåte da skudd ble løsnet
Under tjenesteutførelse skal politiet ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler forgjeves har blitt forsøkt eller må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige. De midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingenes formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Dette grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet er ytterligere understreket i våpeninstruksen § 19 første ledd, hvor det fremgår at skytevåpen kun må benyttes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem.
Våpeninstruksen § 19 annet ledd gir nærmere regler for bruk av skytevåpen. I henhold til annet ledd bokstav a) kan skytevåpen brukes når politimannen selv eller andre trues med våpen eller alvorlig voldsanvendelse og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade.
Når bevæpningstillatelse er gitt, er den enkelte polititjenestemann selv ansvarlig for at hans beslutning om bruk av skytevåpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf. våpeninstruksen § 16.
Da de to tjenestemennene tok oppstilling ved Nordre Gravlund, var de kjent med at fornærmede var bevæpnet, at han fremsto som psykisk ustabil og trolig ruset. Politibetjent A hadde få sekunder i forveien observert ham idet han møtte D inne på gravlunden, og de var klar over at det også var andre mennesker i området.
Idet polititjenestemennene gikk ut av bilen, var da også deres førsteprioritet å forsøke å forhindre at noen kunne komme til skade, ved at de varslet andre tilstedeværende om faren og fikk dem vekk fra gravlunden og fortauet utenfor. De fikk blant annet et barnehagefølge til å fjerne seg.
Spesialenheten kan heller ikke se at det er grunnlag for å kritisere tjenestemennene for deretter å konsentrere seg om å få avvæpnet X. I den psykiske tilstanden han var, var det en nærliggende risiko for at han kunne komme til å skade seg selv eller andre så lenge han var bevæpnet med det som fremsto som ekte skytevåpen.
Polititjenestemennene fant ikke skikkelig dekning, men var visuelt helt eller delvis i skjul bak hekken og nettinggjerdet. Spesialenheten legger til grunn at politibetjent A nokså umiddelbart tilkjennegav deres tilstedeværelse, og at fornærmede skulle legge ned våpenet. Ved dette forsøkte tjenestemennene å løse situasjonen uten å løsne skudd. Tilsvarende forsøkte polititjenestemannen ved operasjonssentralen i telefonsamtale med fornærmede å få roet ham ned og til ikke å gå mot polititjenestemennene.
Fornærmede valgte i denne situasjonen i stedet å gå mot tjenestemennene med våpen rettet mot dem. At han gikk mot tjenestemennene fremgår både av deres forklaringer, av hva fornærmede selv sa til tjenestemannen ved operasjonssentralen, og av vitneutsagn fra vitnet D, som har forklart at fornærmede hadde gått ganske mange meter fra der hun møtte på ham, til der han lå etter å ha blitt skutt (basert på TV-bilder hun så senere samme kveld).
Det har senere vist seg at våpenet hadde begrenset skadeevne. For tjenestemennene så imidlertid våpenet ut som en normal pistol, og de oppfattet situasjonen som svært dramatisk med reell frykt for at fornærmede kunne avfyre skudd mot dem fra kort hold. Deres handlemåte skal bedømmes på bakgrunn av hvordan de oppfattet situasjonen der og da. De ropte på ny til fornærmede at de var politi og at han måtte slippe våpenet. Han ignorerte imidlertid også dette. Fornærmede ble således gitt flere anledninger til å overgi seg før det første skuddet falt.
Spesialenheten vurderer at det i denne situasjonen fremsto som eneste mulighet for politibetjent A å løsne skudd for å forhindre at fornærmede rettet skudd mot dem eller andre i området. Å løsne skudd i denne situasjonen var derfor berettiget.
Det følger av våpeninstruksen § 16 siste ledd at tjenestemann som avfyrer skudd skal forsøke å avgrense skadevirkningen ved bruk av skyteåpen mest mulig, hvilket kan ha betydning for hvor skudd rettes. Formålet med å avfyre skudd i denne situasjonen var å sette fornærmede ut av stand til å skyte polititjenestemennene eller andre tilstedeværende. I dette tilfelle rettet politibetjent A skudd mot bena til fornærmede.
Spesialenheten har vurdert om tjenestemennenes etterfølgende opptreden, hvor det få sekunder senere ble avfyrt ytterligere fire skudd var i samsvar med bestemmelsene i våpeninstruksen.
Tjenestemennene har forklart at bakgrunnen for at ytterligere skudd ble avfyrt var at fornærmede ikke hadde noen synlig reaksjon etter at første skudd var blitt avfyrt, og fortsatte mot dem. Tjenestemennene var derfor i tvil om skuddet hadde truffet ham. De vurderte det derfor slik at det var nødvendig å avfyre nye skudd for å uskadeliggjøre ham. Spesialenheten har ikke grunnlag for å legge noe annet til grunn, og legger på bakgrunn av tjenestemennenes forklaringer til grunn at fornærmede ikke viste synlige smertereaksjoner etter å ha blitt truffet av det første skuddet og at han fortsatte videre mot dem.
I den situasjonen fremsto det som nødvendig, og innenfor rammene av våpeninstruksens bestemmelser, når tjenestemennene avfyrte ytterligere to skudd hver. Alle skudd ble fremdeles avfyrt mot bena til fornærmede.
Konklusjon
Saken henlegges for politibetjent A i forhold til straffeloven § 229, jf § 232 og straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Saken henlegges for politibetjent B i forhold til straffeloven § 229, jf § 232 og straffeloven § 325 nr. 1 fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Politibetjent A, politibetjent B og fornærmede v/advokat Sigmund Øien underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket sendes Politimesteren i Oslo. Politimesteren bes vurdere behovet for å underrette andre tjenestemenn som deltok i politiets aksjon.
Kopi av vedtaket sendes også Politidirektoratet.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 25. mai 2009
Jan Egil Presthus
Sjef for Spesialenheten