Sak 10666533, vedtaksdato 27.05.2009, Oslo politidistrikt
En person ble skutt med tjenestevåpen av en polititjenestemann fra Oslo politidistrikt. Hendelsen skjedde ved hjørnet av Bjerregaards gate og Fredrikke Qvamsgate i Oslo. Skuddet påførte personer skader, og han ble fraktet til Ullevål sykehus.
Anmeldelsen
X ble den 3. januar 2009 ca. kl. 06.30 skutt med tjenestevåpen av en polititjenestemann fra Oslo politidistrikt. Hendelsen skjedde ved hjørnet av Bjerregaards gate og Fredrikke Qvamsgate i Oslo. Skuddet påførte X skader, og han ble fraktet til Ullevål sykehus.
Spesialenheten ble varslet om hendelsen kort tid etter at den skjedde. Det ble umiddelbart iverksatt etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd jf. straffeprosessloven § 67 åttende ledd. Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, skal etterforsking settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse.
Spesialenheten har valgt ikke å oppgi navn på polititjenestemennene som deltok under politiets aksjon i påtalevedtaket. Tjenestemennene som har hatt en rolle av betydning i forhold til Spesialenhetens vurdering av saken, er benevnt med bokstaver. Tjenestemennenes identitet fremkommer av dokumenter i saken.
Spesialenhetens etterforsking
X er avhørt med status som fornærmet.
Tjenestemannen som skjøt X er avhørt med status som mistenkt.
Fem andre tjenestemenn som var involvert i hendelsesforløpet er avhørt som vitner. Det er avhørt tre sivile vitner.
Lydlogg og oppdragslogg er innhentet fra Oslo politidistrikt.
Kripos har bistått Spesialenheten med åstedsundersøkelse og tekniske undersøkelser av våpen, patronhylse, prosjektil og Xs klær.
Spesialenheten har vurdert å gjennomføre rekonstruksjon, men har valgt ikke å gjennomføre det. Begrunnelsen er at de involverte har avgitt tilnærmet like forklaringer på de viktigste punktene i hendelsesforløpet. En har derfor vurdert at en rekonstruksjon antakelig ikke vil kunne tilføre saken sentrale bevis.
Etter anmodning fra Spesialenheten på vegne av X, oppnevnte Oslo tingrett 7. januar 2009 advokat Aase Karine Sigmond som bistandsadvokat for X.
Kopi av avhørene av de involverte tjenestemennene er etter anmodning oversendt Asker og Bærum politidistrikt, som etterforsker X for trusler mot politiet. Navnene til tjenestemannen som skjøt og hans kollega på patruljen, er sladdet. Det samme gjelder for de dokumentene som Xs bistandsadvokat har mottatt.
Nærmere om sakens faktum
På bakgrunn av opplysningene fremkommet i saken legger Spesialenheten til grunn følgende:
Rett før kl. 06.30 den 3. januar 2009 tok patrulje B30 bestående av politibetjent A og politibetjent B kontakt med X og Y i krysset Bjerregaardsgate/Brandtsgate. Grunnen var at politiet søkte etter to personer i en Mazda som noe tidligere skulle ha unndratt seg kontroll. Y stanset, mens X gikk videre. Politibetjent A gikk ut av bilen og etter X. Han ropte til X at de var fra politiet og at X skulle stanse. X fortsatte å gå samtidig som han snudde hodet og så på tjenestemannen. Da politibetjent A ropte på X på nytt, snudde X rundt og sa noe slik som ”Nå skal jeg drepe deg, jeg har våpen, jeg skal drepe deg”. A fikk over sambandet meldt fra om behov for bistand. Det går frem av lydloggen fra sambandet at meldingen fra A kom kl. 06.29.13. X ropte da at tjenestemannen skulle slippe sambandsknappen, eller så ville han skyte ham. A slapp sambandsknappen samtidig som X tok ut en revolver fra jakken. Han rettet våpenet mot A. X gjentok at han ville drepe A om han snakket på sambandet. X beordret ham til å holde hendene over hodet, noe A fulgte. A ble også beordret ned på kne, men fulgte ikke den instruksjonen. Politibetjent B hadde på dette tidspunktet gått ut av bilen. Hun ble også truet til å unnlate å ta kontakt over sambandet.
Mens politibetjent A stod med hendene over hodet og med Xs våpen rettet mot seg, hørte han en bil komme. Han tenkte at dersom det var kollegaer som kom til, kunne de forsøke å passivisere X med bruk av politibilen. A strakk derfor hendene ekstra høyt og gjorde en vinke/pekebevegelse mot X. Kort tid etter hørte han at bilen ga kraftig gass.
Det var en hundepatrulje med politibetjentene C og D som kom ned Bjerregaardsgate. De oppfattet situasjonen som at patruljen var truet med våpen og ville bruke bilen til å bryte situasjonen. X smatt imidlertid unna og mellom noen parkerte biler. D stanset bilen og meldte ”våpen, våpen, våpen” over sambandet. Lydloggen viser at denne meldingen kom kl. 06.30.19. A meldte umiddelbart etter dette ”våpen, ja, våpen, få kontroll på han, kommer mot dere, han har våpen, han har våpen.”
X forsatte på fortauet bortover Bjerregaardsgate mot krysset Bjerregaardsgate/Fredrikke Qvamsgate. Mens han beveget seg mot dette krysset kom det to politibiler kjørende mot ham. Den første politibilen svingte bort Fredrikke Qvamsgate. X fortsatte å gå mot den andre politibilen. I denne bilen befant politibetjent E og politibetjent F seg. E var passasjer og hadde oppfattet meldingen over sambandet om våpen idet de svingte inn i Bjerregaardsgate. Han tok derfor frem sitt tjenestevåpen fra våpenskrinet og ladet dette. Han var i ferd med å lade makkerens våpen da han hørte meldingen om at personen med våpen var på vei mot dem. E så X komme mot dem skrått til høyre inn mot krysset. F stoppet bilen ganske midt i krysset. E åpnet bildøren og satte ut høyre fot og rettet våpen mot X mens han fortsatt satt i bilen. E slo på lyset på pistolen og mener selv at han ropte ”bevæpnet politi” eller ”stå i ro”. Idet E lyste på X så han at han gjorde en bevegelse med sin venstre hånd. Han oppfattet det som X trakk ned en finlandshette samtidig som han rettet et våpen direkte mot dem. E avfyrte et rettet skudd mot X. Skuddet rammet X som umiddelbart falt sammen. Inngangen på prosjektilet var i mageregionen og utgangen i nedre del av ryggen. Prosjektilet traff deretter en murbygning i bakkant, rikosjerte og endte i en hekk like ved.
Xs forklaring er i all hovedsak sammenfallende med tjenestemennenes og sivile vitners forklaringer. Han har forklart at etter at han smatt unna den første politibilen og så at det kom flere til, ønsket han å dø fremfor å bli pågrepet. Han trakk derfor lua ned som en finlandshette og gikk mot politibilene med pistolen halvveis hevet/halvveis senket. Han observerte at den ene bilen kjørte forbi han, deretter hørte han et skudd som han oppfattet kom fra politibilen bak i fart.
Våpenet som X truet med var en revolver av typen Nagant kaliber 7,5 millimeter. Våpenet var på tidspunktet ikke funksjonsdyktig.
Av lydloggen høres ”han skyter, han skyter” rett etter meldingen om våpen (kl. 06.30.19). Direkte etter er operasjonsleder på sambandet og gir bevæpningstillatelse til alle involverte i Bjerregaardsgate. Det meldes så fra patruljen med E og F at det er behov for ambulanse. Kl. 06.31.08 ringer et vitne inn og sier hun har hørt ett skudd avfyrt utenfor.
Da det tok litt tid før ambulanse kom, ble X kjørt til Ullevål i politibil. Tilstanden hans ble karakterisert som alvorlig, men ikke livstruende. Han ble operert samme dag.
Spesialenhetens vurdering
Saken er for E vurdert i forhold til straffeloven § 229 jf. § 232 om legemsbeskadigelse og straffeloven § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.
Legemsbeskadigelsen som E har påført X, rammes i utgangspunktet av straffeloven § 229. Spørsmålet om straffeansvar avhenger av om E har opptrådt i samsvar med reglene for politiets maktanvendelse.
Rammene for politiets maktanvendelse angis i politiloven § 6. Sentralt er at politiets maktanvendelse må ses i forhold til det generelle forholdsmessighetsprinsippet slik det fremkommer i politiloven § 6, andre ledd:
”De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig”, jf. fjerde ledd; ”Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelse i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.”
I tillegg gjelder straffeloven § 48, tredje ledd, som bestemmer at § 48, første og andre ledd – om å la en handling være straffri fordi den er foretatt i nødverge – også ved iverksettelsen av en lovlig pågripelse. For å kunne bedømmes som en straffri handling, må handlingen ha vært nødvendig og fremstå som ikke ubetinget utilbørlig. I Rt. 2007 side 1172 har Høyesterett uttalt følgende om denne vurderingen:
”Når man skal ta stilling til straffbarheten av politiets handlinger, må de prinsipper for politiets tjenesteutøvelse som vi finner i politiloven § 6 annet ledd, politiinstruksen og annet regelverk derfor komme sentralt i vurderingen. (…) Hva som er nødvendig og tilbørlig maktutøvelse, må altså vurderes i lys av politilovens krav til forholdsmessighet i maktbruken og til kravet om å anvende det minst inngripende maktmiddel.”
Bevæpning og bruk av våpen er nærmere regulert i våpeninstruksen. Politimann som i det enkelte tilfelle er avskåret fra å innhente foresattes bevæpningsordre kan, når situasjonen gjør det helt nødvendig, bevæpne seg selv og andre politimenn som er underordnet ham, jf. våpeninstruksen § 11.
E har forklart at han først hørte meldingen fra A og B om bistand, og deretter meldingen om at det var sett våpen. Etter den siste meldingen valgte han å bevæpne seg. På tidspunket var det ikke gitt noen ordre om bevæpning fra overordnede, jf. våpensinstruksen § 10. Spesialenheten legger imidlertid til grunn at meldingene som ble gitt over sambandet ga grunnlag for bevæpning etter våpeninstruksen § 11.
Bruk av våpen er regulert i våpeninstruksen § 19. Skytevåpen må bare brukes i de tilfeller skytevåpen er siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem. Hvilke situasjoner skytevåpen kan brukes i, er nærmere regulert i § 19 bokstav a til c. Skytevåpen kan bl.a. brukes når politimannen selv eller andre trues med våpen og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade. Når omstendighetene tillater det, skal tjenestemannen varsle om at våpen vil bli brukt om vedkommende ikke følger pålegg, jf. våpeninstruksen § 20. Med mindre omstendighetene tvinger tjenestemannen til noe annet, skal varselskudd avfyres.
E har forklart at han oppfattet situasjonen slik at han og hans makker var direkte truet av X. E oppfattet X som rolig og kontrollert i bevegelsene, og da X rettet våpenet mot ham tenkte han ”nå skyter han” og at han måtte skyte først.
E er usikker på om han ropte noe til X, men mener han gjorde det. Det er ikke tvil om at X forstod at det var politi som kom i mot han.
Spesialenheten mener at E stod overfor en situasjon der rettet skudd mot X anses å ha vært nødvendig for å uskadeliggjøre X som utgjorde en direkte trussel mot ham og hans kollega og en mulig trussel mot andre tilstedeværende i området. Det vises til at X bevisst, og på en måte som fremstod som målrettet, rettet et våpen mot tjenestemennene. Det legges til grunn at tjenestemennene ikke hadde mulighet til å se at våpenet ikke var funksjonsdyktig. Det vises videre til at tjenestemannen var kjent med at en patrulje i umiddelbar nærhet rett forut hadde bedt om bistand og at det var ropt ”våpen” flere ganger over sambandet. Behovet for å nøytralisere X understrekes ytterligere av hans trusler mot A og B, selv om tjenestemannen på det tidspunktet han skjøt ikke hadde inngående kunnskap om hvorfor A og B ba om bistand.
Politibetjent Es bruk av tjenestevåpen fremstår som nødvendig og forsvarlig. Han har handlet innenfor de rammer som angis av våpeninstruksen og politiloven § 6.
Vedtak
Saken henlegges for politibetjent E i forhold til straffeloven § 229, jf. § 232 og straffeloven § 325 nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.
X v/advokat Aase Karine Sigmond og E underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket oversendes politimesteren i Oslo politidistrikt til orientering. Politimesteren bes vurdere behovet for å underrette andre tjenestemenn som deltok i oppdraget.
Kopi av vedtaket sendes også til Politidirektoratet.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 27. mai 2009
Jan Egil Presthus
Sjef for Spesialenheten
Guro Glærum Kleppe
juridisk rådgiver