Sak nr. 10965305, vedtaksdato 17.12.2015, Rogaland politidistrikt
Politimesteren i Rogaland politidistrikt varslet 20. oktober 2015 Spesialenheten for politisaker om at et skudd var gått av fra et tjenestevåpen i pusserommet på Sandnes politistasjon samme dag.
Spesialenhetens etterforsking
Spesialenheten iverksatte etterforsking. Pusserommet og tilstøtende lagerrom ble sikret av politidistriktet og illustrasjonsmappe utarbeidet med bilder av pusserommet slik det var da vådeskuddet ble avfyrt, herunder av kulehull.
Politibetjent A er avhørt med status som mistenkt.
Politibetjent E, politibetjent D og politistudent C, som befant seg i og like utenfor pusserommet, er avhørt som vitner.
Spesialenheten har innhentet politidirektoratets rundskriv 2013/13: «Direktiv for forvaltning av politiets tjenestevåpen og ammunisjon», Utrykningspolitiets Spesialinstruks for bevæpnet utrykning, lagring og bruk av våpen, Rogaland politidistrikts Spesialinstruks for forvaltning av politidistriktets tjenestevåpen og ammunisjon – fremskutt lagring og skrivet «Lading og tømming av våpen i forbindelse med generell bevæpning»
Nærmere om saken
Politibetjent A har til Spesialenheten forklart at han alltid har vært nøye når han håndterer skytevåpen og er erfaren med håndtering av tjenestevåpen. Han har fulgt de årlige IP-treningene, er godkjent for bruk av MP5 og pistol, og har vært godkjent siden han gikk ut av politihøgskolen i 2006. De siste tre årene har han vært beordret til tjeneste i Utrykningspolitiet. A har opplyst at han er av den oppfatning at det er sikrere å gå med tjenestevåpenet i hylster uten at det er tatt ladegrep. Våpenet bæres da med magasin, men uten patron i kammeret, og er «halvladd». I følge A bærer de andre tjenestemennene i UP-lokalt tjenestevåpenet på samme måte.
Politibetjent A har forklart at han ved tjenestens start håndterte pistolen slik han alltid gjør; han satte magasinet i pistolen uten å ta ladegrep. Før han satte i magasinet foretok han en «tøm våpen-kontroller»-prosedyre for å være sikker på at våpenet var tomt. Deretter plasserte han pistolen i hylsteret. Pistolen satt i hylsteret gjennom hele vakten, helt til han var kommet inn på pusserommet. Da han ankom pusserommet var han helt sikker på at våpenet ikke var ladd ettersom han hadde kontrollert dette ved starten av tjenesten. Inne på pusserommet stilte han seg ved benken til venstre for der politibetjent E, politistudent C og politibetjent D stod. Her var det bedre plass samtidig som han da sto i sikker vinkel i forhold til dem. Han trakk pistolen opp fra hylsteret for å starte demontering i forkant av pussingen. Han var hele tiden bevisst på at våpenmunningen pekte i ufarlig retning, ned mot benken og bort fra kollegaene som sto bak og til høyre for ham. A har forklart at han holdt våpenet i høyre hånd, tok tak i sleiden og trakk denne litt bakover. Idet han snudde våpenet sidelengs ble han oppmerksom på at han ikke hadde tatt ut magasinet. Han valgte da å bytte grep for å ta ut magasinet, betjente utløsermekanismen til magasinet med høyre tommel, tok tak i magasinet med venstre hånd og la magasinet med venstre hånd ned på pussebenken. Det neste var at han skulle ta tak i sleiden for å låse den i bakre posisjon. Han vil da kunne se ned i magasinbrønnen og inngangen til løpet. Idet han tok tak i sleiden, mistet han til en viss grad grepet på pistolen. Da han skulle ta nytt og bedre grep, kom en av fingrene borti avtrekkeren og et skudd gikk av. A har presisert at det ikke var slik at han nærmest mistet våpenet. Han fikk et dårlig grep, og ville derfor skifte grepet. Han hadde hele tiden kontroll på pistolen, som var rettet nedover og bort fra kollegaene.
Det fremgår av illustrasjonsmappen og forklaringene at prosjektilet gikk på skrå gjennom benkplanten av tre og deretter inn i veggen til naborommet ca. 50 cm over gulvet. Politioverbetjent R har i rapport/fotomappe uttalt at prosjektilet har truffet kanten på en stender som igjen har splintret og slått hull på gipsen, og at prosjektilet mest sannsynlig har blitt liggende igjen inne i veggen. Det tilstøtende rommet brukes som lager til UEH-mannskapene. Det er opplyst at rommet er lite i bruk og at det ikke var noen der da skuddet gikk av.
A ble foreholdt at de ansatte ved Ordensavdelingen ved Sandnes politistasjon har beskrevet at de etter endt tjeneste avvæpner seg på våpenrommet der de foretar «tøm våpen – kontroller» prosedyren, og at de, etter at våpenet er tømt, foretar et sikkert avtrekk mot en nedspenningskasse. A har forklart at han ikke gjennomfører denne prosedyren fordi han går med pistolen uten patron i kammeret. Det er derfor ikke nødvendig å foreta en såkalt nedspenning. Det A gjør er å ta ut magasinet. A har videre forklart at han foretar en «tøm våpen – kontroller» prosedyre ved endt tjeneste, slik som de ansatte ved ordensavdelingen. Forskjellen er at han nesten alltid ender sin tjeneste hjemme og avvæpner seg der for så å låse våpenet inn i tjenestebilen. I disse situasjonene forholder han seg ikke til en nedspenningskasse, men har funnet en sikker plass på gården der han bor.
Politibetjent A har forklart at han alltid starter med å ta ut magasinet. Hva som er årsaken til at han ikke startet med dette denne dagen kan han ikke gi et godt svar på. Det kan tenkes at han på en eller annen måte ble distrahert, men det blir bare spekulasjoner. Dersom han hadde startet med å ta ut magasinet, ville det ikke ha ligget patron i kammeret. I ettertid antar han at en patron ble skjøvet frem i kammeret idet han beveget sleiden litt bakover og oppdaget at han ikke hadde tatt ut magasinet fra våpenet. Da skuddet gikk av, ble han fryktelig sjokkert. Han var overbevist om at han hadde rettet opp feilen da han tok ut magasinet. Skuddet gikk av ved et hendelig uhell. Han kan ikke forklare hvordan en av fingrene kom inn på avtrekkeren da dette er noe han er svært bevisst på ikke skal skje. Han erkjenner ikke straffeskyld for uforsiktig omgang med skytevåpen.
Vitnene C, E og D har forklart at de ikke observerte As håndtering av våpenet forut for hendelsen idet C og E sto med ryggen til og D sto i gangen utenfor pusserommet. Politistudent C har forklart at han først ikke forsto fra hvilket våpen det hadde gått av et skudd fra. A sto ved benken til venstre for dem. C erindret ikke om A fremdeles hadde pistolen i hånden eller om han hadde lagt den fra seg på benken. Han sa at han ikke kunne forstå hva som hadde skjedd og at han var sikker på at det ikke hadde vært skarpe skudd i våpenet. C tror at A tok ut magasinet og deretter dro tilbake sleiden. Da spratt en patron ut fra våpenet. Vitnene har forklart at A åpenbart hadde rettet våpenet på skrå nedover og bort fra dem.
Spesialenhetens vurdering
Spesialenheten for politisaker skal etterforske og påtaleavgjøre saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten, jf. påtaleinstruksen § 34-1.
Saken er vurdert i forhold til straffeloven 2005 § 188 som trådte i kraft 1. oktober 2015. Bestemmelsen rammer uforsiktig omgang med skytevåpen. Det følger av forarbeidene, Ot.prp. nr.8 2007-2008, at bestemmelsen med enkelte endringer erstatter straffeloven av 1902 § 352, og i hovedsak viderefører gjeldende rett.
Straffansvar etter straffeloven § 188 er betinget av at gjerningspersonen har brukt eller behandlet skytevåpenet på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Det kreves ikke at handlingen faktisk har voldt fare. Det er tilstrekkelig at adferden objektivt sett var egnet til dette. Av rettspraksis vises det blant annet til Rt-1989-439 og Rt-1993-96. Uttrykket «andres liv eller helse» innebærer at fare for lovovertrederens eget liv eller helse ikke rammes. Heller ikke fare for materiell skade rammes.
Skyldkravet er blandet. Det kreves forsett i forhold til den omstendighet at man har med et skytevåpen å gjøre. Det er tilstrekkelig med uaktsomhet i forhold til den «uforsiktige omgang» som er «egnet til å volde fare». Bestemmelsen gir uttrykk for en norm som kommer til anvendelse både i de tilfeller hvor selve bevæpningen med skytevåpen er rettmessig og ønskelig (for eksempel politiets våpenbruk) og de tilfeller hvor både bevæpningen og bruken er uønsket. Farepotensialet ved uforsiktig omgang med skytevåpen ligger til grunn for det strenge aktsomhetskravet i straffeloven § 188.
Det fremgår av Rundskriv 2013/013 Direktiv for forvaltning av politiets tjenestevåpen og ammunisjon pkt. 1.2 at forvaltning av politiets våpen og ammunisjon blant annet er regulert i sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelse i politiet gitt av Politidirektoratet. Under punkt 1.4.7 er det fremholdt at den enkelte polititjenestemann som er i befatning med våpen og ammunisjon plikter å sette seg inn i direktivet, samt blant annet skal benytte nedspenningsenhet der dette finnes, jf. bokstav j.
Om de grunnleggende sikkerhetsreglene sies det i informasjonen fra Politihøgskolen at «Alle våpen regnes som ladd inntil man har forvisset seg om det motsatte» samt «Hold finger borte fra avtrekker til siktene er på målet».
I skrivet «Lading og tømming av våpen i forbindelse med generell bevæpning» fra fagsjef visepolitimester Gøril Våland av 23. februar 2015, sendt til driftsenhetsledere i Rogaland heter det at lading og tømming av våpen skal gjøres makkervis ved tjenestens start og slutt. Fra skrivet punkt 3 og 4 gjengis:
3. Tømming av våpen etter endt tjeneste/oppdrag
Dette skal gjøres makkervis ved tømmepit/tømmepunkt. For de som ikke har tømmepit må tømming skje mot et punkt hvor man i praksis trygt kan avføre skudd. Billigste og enkleste midlertidige løsning er å legge sandsekker sammen på gulvet i et hjørne. Sandsekken bør være minimum 20 cm tykkelse og et areal på 50×50 cm.4. Tømmingen gjennomføres ved at man tar ut magasin og gir dette til makker, drar sleiden kontant tilbake mens denne låses og man fanger opp patronen. Patronen gis til makker, som putter denne tilbake i magasinet. Se ned i magasinbrønnen at magasinet er ute, se fram i kammeret at patronen er borte. Når man har sett selv og makker har sett det samme og verbalt samtykket, slippes sleiden fram med overtak. Ta presscheck for å se at det ikke er patron i kammeret. Når begge har sett presscheck tomt, tas det et godt avtrekk mot sikkert punkt. Det vil si mot nedspenningspit i Stavanger DE/andre driftsenheter som har dette og mot sandsekker for de som ikke enda har pit. Deretter hylstrer man pistolen med tommel på hanen og låser hylsteret.
Politibetjent A har forklart at han til en viss grad mistet grepet på pistolen da han tok tak i sleiden for å sette den i bakre stilling. Da han skulle ta nytt og bedre grep, kom en av fingrene borti avtrekkeren og et skudd gikk av. Han antar at en patron hadde blitt skjøvet frem i kammeret idet han forut for dette beveget sleiden litt bakover og oppdaget at han ikke hadde tatt ut magasinet fra våpenet.
Spesialenheten legger på bakgrunn av As forklaring til grunn at skuddet gikk av ved et uhell da det ikke er fremkommet opplysninger som belyser hendelsen nærmere.
Det er i politidistriktet gitt egne rutiner for tømming av våpen etter endt tjeneste/oppdrag. At politibetjent A ikke tok ut magasinet før han trakk sleiden tilbake innebar en sannsynlighet for at han hadde ladet våpenet. Spesialenheten bemerker at da han oppdaget dette kunne ha tatt med våpenet til nedspenningskassen og gjennomført rutinen for tømming av våpenet der i stedet for å ha fortsatt inne på pusserommet. Spesialenheten har likevel under tvil kommet til at politibetjent A ved dette ikke har opptrådt uaktsomt. Det er her vektlagt at hans forklaring om at han trodde han hadde rettet opp feilen da han tok ut magasinet.
Vedtak
Saken henlegges for politibetjent A i forhold til straffeloven § 188 etter bevisets stilling.
Politibetjent A underrettes om vedtaket.
Kopi av vedtaket sendes politimesteren i Rogaland politidistrikt til orientering.
Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 17. desember 2015