PÅSTAND OM STRAFFANSVAR FOR Å HA BRUTT OPP DØR
Politidistrikt:
Nordland politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for å ha brutt opp en dør til en hybel i en utleiegård som han eier. Politiet hadde opplyst til A at de brøt opp døren i sammenheng med at de bisto barneverntjenesten. A mente det var unødvendig og en åpenbar feilvurdering fra politiets side å bryte opp døren. Politiet kunne i stedet ha kontaktet vaktmesteren eller A, slik at de kunne låse opp døren. For øvrig hadde A fått opplyst at det ikke sto om liv eller at noen var skadet.
Spesialenheten henla saken uten etterforsking. A påklaget henleggelsen. Riksadvokaten besluttet å omgjøre henleggelsen og beordret etterforsking. Riksadvokaten mente årsaken til politiets bruk av makt under bistandsoppdraget ikke var tilstrekkelig belyst og det heller ikke gikk frem hvem som hadde besluttet å bryte opp døren.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Politiet skal bistå annen offentlig myndighet når de blir anmodet om dette. Politiet skal ikke bruke sterkere maktmidler enn nødvendig. Politiet har anledning til å ta seg inn på privat eiendom for å avverge fare for enkeltpersoner.
Politiets behandling av bistandsanmodninger og gjennomføring av bistanden reguleres i politiinstruksen § 13-4 og § 13-5.
Med bakgrunn i de opplysningene tjenestepersonene fikk på stedet, vurderte Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved å bryte opp døren.
Det var videre ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av barneverntjenestens anmodning om bistand. Det er ikke et absolutt krav om at bistandsanmodninger som tilsier bruk av fysisk makt, skal avgjøres av politimesteren. Det er heller ikke et absolutt krav om skriftlighet. For øvrig er ikke brudd på instruks automatisk belagt med straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.