FORELEGG FOR BRUK AV POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV
A anmeldte polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikt. B var samboer med C som hadde to barn fra et tidligere forhold med A. Etter en hendelse hvor A ble tatt for besittelse av hasj, opplevde han at B ringte ham opp og lurte på hvordan han hadde det fordi han hadde sett i politisystemene at A var tatt av politiet. A mente at dette skjedde flere ganger og at også C konfronterte ham med opplysinger som han mente hun må ha fått fra B.
Spesialenheten avhørte B som mistenkt. Informasjon fra Bs søk i politiets registre ble innhentet. Spesialenheten ønsket å avhøre A, men oppnådde ikke kontakt med ham.
I følge den innhentede informasjonen om Bs søk i politiets registre, hadde B en rekke ganger i perioden våren 2010 til januar 2013 søkt på A. B erkjente at han hadde søkt på A med det formål å se hans tilstand i forbindelse med at han skulle ha barna til samvær. Han erkjente ikke å ha brutt taushetsplikten og forklarte at han ikke hadde brakt opplysningene videre til uvedkommende.
Spesialenheten la på bakgrunn av etterforskingsresultatet til grunn at B hadde søkt på A gjentatte ganger over flere år og at søkene ikke var begrunnet i tjenestelige formål, men var gjort for å få informasjon til privat bruk. Det ligger som en klar forutsetning i regelverket om bruk av politiets registre at den enkeltes tilgang er gitt for benyttelse av opplysningene til nærmere bestemte formål i tjenesten. Selv om B fremhevet at søkene var gjort av hensyn til barns sikkerhet og at han handlet med gode intensjoner, faller de utenfor det som kan karakteriseres som tjenestebehov. Enkeltsøk uten tjenestelig behov vil ikke nødvendigvis være straffbart som brudd på tjenesteplikt. Spesialenheten la til grunn at det forhold at B jevnlig over flere år har søkt opp opplysninger om A gjør at han har brutt med sin tjenesteplikt på en slik måte at hans opptreden er straffbar.
B fikk et forelegg for overtredelse av straffeloven § 324 på kr. 10.000. Forelegget er vedtatt.