ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING
Politidistrikt:
Finnmark politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig ransaking. Politiet kom til leiligheten der han oppholdt seg i forbindelse med husbråk. Da politiet kom til stedet startet politiet å ransake leiligheten selv om det ikke var grunnlag for det.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkt samt innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Det er også foretatt undersøkelser i politiets registre.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Politibetjent B forklarte at hun oppfattet at A var ruset på noe annet enn alkohol. Han var voldsomt energisk, snakket høyt og var «opp og ned» i stemningsleiet. Videre oppfattet hun det slik at A ville ut av stuen for enhver pris. Hun mistenkte derfor at det var narkotika på stuen. Hun observerte også noe te sil-liknende, en kniv og gule plastegg (kinderegg). Bforklarte at hun er kjent med at slike plastegg ofte blir brukt til å oppbevare narkotika. Det var ingen tegn til at det nylig var blitt spist kinderegg. B mente det var skjellig grunn til å mistenke A for bruk og oppbevaring av narkotika, og åpnet kinderegget på bordet og det som lå i vinduskarmen. Det var ikke narkotika i eggene. Fordi hun ikke gjorde funn, ble det ikke registrert sak og heller ikke skrevet ransakingsrapport. Ber kjent med at det skal skrives rapport også når det ikke gjøres funn.
Politiet kan gjennomføre ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted når vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og ransakingen skjer for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd.
Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig. Muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann forta ransaking når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3, eller mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2.
Med bakgrunn i politibetjent Bs forklaring mente Spesialenheten at hennes vurdering knyttet til mistankegrunnlaget åpenbart ikke var så mangelfull at det kunne lede til straffansvar.
I henhold til straffeprosessloven § 199 annet ledd skal det snarest mulig skrives rapport om ransakingen. Det ble ikke gjort. Det var heller ikke på annen måte sikret notoritet om ransakingen. Unnlatelse av å skrive rapport gjør det vanskelig å holde kontroll med om materielle og personelle vilkår for en ransaking har vært oppfylt, og kan åpne for en vilkårlig praksis.Selv om den mangelfulle rapporteringen er uheldig og kritikkverdig ledet det ikke til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ avgjørelse:
Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistrikt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd med henblikk på å om det overfor mannskaper i distriktet er grunn til å understreke plikten til å skrive rapport ved negativ ransaking.