Sak 349/14-123 – 02.12.2014

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN
A anmeldte lensmann B for å ha stanset henne i bil. Hun forklarte at hun ble oppmerksom på en bil som kjørte bak henne. Bilens fører blinket med lysene flere ganger, og A kjørte til siden og stanset. Det samme gjorde føreren bak, men han kom ikke ut. Dette skjedde tre ganger. Den tredje gangen gikk A ut av sin bil og snakket med sjåføren. Han opplyste at han kom fra politiet, og ga henne en muntlig advarsel for å ha kjørt for fort i 50-sonen. A hadde i ettertid fått vite at vedkommende var ny ved lensmannskontoret og at lensmannskontoret hadde fått ny bil.
Spesialenheten avviste saken idet det fra politidistriktet ble opplyst at det ikke var lensmann i den aktuelle kommunen og det heller ikke var andre tjenestepersoner på jobb den aktuelle dagen.
A påklaget avgjørelsen og opplyste at det ikke var riktig at lensmannen hadde ny bil, men at det var montert nye lys/blålys på bilen.
Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.
I nytt brev fra A opplyste hun at hun hadde reist til lensmannskontoret samme dag som hendelsen og snakket med vedkommende som stanset henne. Tjenestemannens navn var Bjarte. Brevet ble videresendt til Riksadvokaten, som ba Spesialenheten vurdere om opplysningen foranlediget ytterligere merknader.
Spesialenheten var i kontakt med politiposten og politibetjent B opplyste at han den aktuelle dagen hadde kjørt sivil politibil. Han blinket med blålys og sirener tre ganger i forsøk på å stanse A. B husket ikke hvorfor han skulle stanse A, men det var mulig hun hadde kjørt litt for fort. Samme dag eller senere samme uke kom A til politiposten og beklaget sin oppførsel. Hun ønsket å kjøpe blomster til B.
As anmeldelse ble inngitt over to år etter at forholdet fant sted. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67, og tap av stilling ble ikke ansett å være en mulig reaksjon.
Det ble bemerket at politiet kan stanse personer for kontroll, jf. vegtrafikkloven § 10, og det fremkom ikke opplysninger som tilsa at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt på grunn av foreldelse.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.