Sak 475/13-123 – 03.02.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK
A anmeldte polititjenesteperson B for ulovlig maktbruk i forbindelse med at A ville forlate ungdomshjemmet hun bor i. A mente at B hadde slått hodet hennes i veggen og tatt kvelertak på henne. Deler av hendelsen ble filmet med et mobiltelefonkamera.
Spesialenheten var i kontakt med A for utdypende forklaring. A hadde ingen ytterligere kommentarer til anmeldelsen. Kopi av politiets dokumenter ble innhentet, samt at opptaket ble gjennomgått. B ble avhørt med status som mistenkt. Polititjenesteperson C, som også var til stede, fikk også status som mistenkt.
Av politiets dokumenter fremgikk det at A hadde spyttet på C da han hadde ført henne tilbake til stuen. A hadde også bitt B over håndleddet. Videoopptaket viste at B og C flere ganger ba A om å roe seg ned/sette seg, og at hun nektet. A var høylytt og ufin. I forbindelse med at A forsøkte å forlate rommet, tok B tak i henne og førte henne mot et bord. A skrek da at B forsøkte å kvele henne og at hun skulle anmelde ham. Det var av videoopptaket ikke mulig å se at B tok kvelertak på A.
Spesialenheten viste til at enhver plikter å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5, og at politiet kan benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er forsvarlig og nødvendig, jf. politiloven § 6.
Det fremgikk av videoopptaket at A ikke etterkom pålegg, og at hun ble tatt tak i i forbindelse med at hun var på vei ut av rommet. Spesialenheten viste til at det ikke hadde fremkommet opplysninger om at A var tvangsplassert eller av annen årsak ikke hadde anledning til å forlate hjemmet. B hadde forklart at det var mørkt, kaldt og langt til nærmeste bebyggelse. Han anså det uforsvarlig å la A gå, og viste til at en av politiets oppgaver er å ivareta barn/personers sikkerhet.
Spesialenheten fant ikke at Bs skjønnsmessige vurdering var av slik art at den var å anse som kvalifisert klanderverdig. Videre fremsto maktbruken overfor A å være forholdsmessig og nødvendig.
Saken ble henlagt etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1, som intet straffbart forhold anses bevist.