ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Finnmark politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte B for brudd på taushetsplikten. A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger og hadde ikke fortalt om ekteskapet til noen. I forbindelse med søknad om opphold i Norge var A i kontakt med B i politiet. Samme dag ringte C, som er samboeren til B og spurte om A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.
Om hva som regnes om personlige forhold er det i Tor-Geir Myhrer, Personvern og samfunnsansvar s. 134 uttalt: » Taushetsplikten vil omfatte opplysninger om de formelle familiære bånd som nedstamming, og med hvem en er gift, partner eller samboer (og etter omstendighetene også hvem en bor sammen med), men ikke alltid «at» man er gift mv., jf. forvaltningsloven § 13 annet ledd.»
Av forvaltningsloven § 13 annet ledd fremgår at «Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige».
Med bakgrunn i ovennevnte mente Spesialenheten at det ikke var klart at opplysningen om at A hadde giftet seg var en opplysning som anses som «noens personlige forhold» og som er beskyttet etter politiregisterloven § 23.
Det var uansett ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde fortalt sin samboer at A hadde giftet seg. Både B og C avviste at hun hadde fortalte dette. B forklarte at hun i generelle ordelag og uten å nevne navn omtalte oppførselen til As ektemann, samt at hun kunne ha nevnt at kvinnen var bosatt på X. Omtale av en persons personlige forhold i generelle ordelag vil kunne lede til brudd på taushetsplikt hvis opplysningene er egnet til å identifisere personen som omtales. I dette tilfelle var det ikke bevis i saken som tilsa at B kunne ha forstått at hun hadde gitt opplysninger som var egnet til identifisering.
Fordi det ikke var bevist utover rimelig tvil at objektive og subjektive vilkår for straff var oppfylt, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.