ETTERFORSKING AV OVERSITTING I POLITIARREST
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
Trøndelag politidistrikt oversendte sak om at A hadde sittet ca. 9 timer i arrest ved Sentrum politistasjon i Trondheim etter at han var besluttet løslatt.
Spesialenhetens etterforsking:
Kriminalvaktleder B og kriminalvaktleder C ble avhørt med status som mistenkt. Etterforsker D ble avhørt som vitne.
A opplyste i avhør at han ikke var kjent med at han hadde sittet for lenge i arresten og at Spesialenheten hadde igangsatt etterforsking. A ønsket ikke at noen i politiet skulle straffes. Han hadde heller ingen erstatningskrav han ønsket fremmet.
Det er innhentet nedtegnelser i politiets oppdragslogg og logg over arresttiltak, samt kopi av politiets straffesaksdokumenter og aktuelle instrukser.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) §§ 48a og 48b, om foretaksstraff
Spesialenhetens vurdering:
A ble holdt i arresten i ca. 9 timer etter at han var beordret løslatt. Siden beslutningen om løslatelse ikke ble iverksatt, ble A utsatt for en uhjemlet frihetsberøvelse.
Av stillingsbeskrivelse for kriminalvaktleder ved Sør-Trøndelag politidistrikt fremgår at innehaver av funksjonen er gitt vide fullmakter og omfattende ansvar. Kriminalvaktleder skal blant annet sørge for mottak av anmeldelser og kvalitetssikre alt arbeid som gjøres ved kriminalvakta. Kriminalvaktleder er også ansvarlig for innsettelser i Sentralarresten ved Sentrum politistasjon.
Slik Spesialenheten så saken var den vesentligste årsak til unnlatelsen av å løslate A at krimvaktlederen gjennom sin ledelse hadde medvirket til at ordinære arbeids- og kontrollrutiner ble fraveket. Hun hadde for lite oppmerksomhet mot å kontrollere at løslatelse faktisk hadde funnet sted og videreformidlet samtidig en sikker oppfatning til etterfølgende kriminalvaktleder om at løslatelsen hadde funnet sted. Kommunikasjonen mellom krimvaktlederen og etterforskeren var ikke tilstrekkelig presis.
Å berøve en person friheten er et alvorlig inngrep og det er av vesentlig betydning at alle spørsmål knyttet til gjennomføring, innhold og varighet av en frihetsberøvelse håndteres med høy kvalitet. Dette innebærer blant annet at ledelse må utøves med presis kommunikasjon og at det i henhold til fastsatte arbeidsrutiner må kontrolleres at tiltak som er besluttet gjennomført faktisk blir gjennomført. Spesialenhetens erfaring er at en gjentagende årsak til hendelser med oversitting i norske politiarrester er uklar ordregivning og at det ikke finner sted noen etterfølgende kontroll av at tiltak som er besluttet faktisk blir gjennomført.
Spesialenheten mente krimvaktlederen hadde opptrådt klanderverdig, men kom under tvil til at opptreden ikke var av så kvalifisert karakter at det ga grunnlag for straffansvar. Det ble blant annet lagt noe vekt på at krimvaktlederen ikke alene kunne bære ansvaret for at arrestlisten ikke ble gjennomgått ved skifte av krimvaktleder.
Selv om påtroppende krimvaktleder kunne kritiseres for at hun ved oppstart av sitt vaktsett ikke gjennomgikk arrestlisten, hadde hun ved å feste lit til avtroppende krimvaktleders opplysninger om antall personer i arresten etter Spesialenhetens oppfatning ikke opptrådt på et vis som kunne begrunne et straffansvar.
Spesialenheten vurderte om saken grunnlag for foretaksstraff og fant ut fra en samlet vurdering ikke det hensiktsmessig. Unnlatelsen av å løslate A skyldtes i særlig grad krimvaktlederens uriktige oppfatning av at A var løslatt. Det kunne ikke legges til grunn at foretaket gjennom retningslinjer, instruksjon opplæring eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.
Administrativ avgjørelse:
Politidistriktet ble anmodet om å gjennomgå saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd. Spesialenheten viste til at Sør-Trøndelag politidistrikt 19. august 2010 ble ilagt foretaksstraff for oversitting i arresten. Det ble i samme sak vist til en annen oversitting i mai 2009. Spesialenheten behandlet ny sak om oversitting i Sør-Trøndelag politidistrikt i oktober 2013. Det ble i den saken ikke gitt foretaksstraff under henvisning til at politidistriktet nylig hadde revidert og vedtatt instrukser som ville kunne minimere risikoen for nye oversittinger.