Spesialenheten for politisaker har besluttet å henlegge straffesaken som ble opprettet for å avklare om Hordaland politidistrikt eller ansatte i Hordaland politidistrikt har overtrådt bestemmelser i arbeidsmiljøloven i sammenheng med politioverbetjent Robin Schaefers initiativ til å gjenoppta etterforskingen i Monika- saken.
Bakgrunn – Hordaland politidistrikts behandling av Monika-saken
Hordaland politidistrikt henla etterforskingen av Monikas død i august 2012. Schaefer reiste i to interne notater i januar 2014 flere kritiske spørsmål til etterforskingen og foreslo at den ble gjenopptatt. Politidistriktets behandling av Schaefers notater ledet ikke til at etterforskingen ble gjenopptatt. Da advokaten som hadde vært oppnevnt for å ivareta Monikas mors interesser i slutten av april 2014 fremmet en klage som reiste kritikk mot etterforskingen lik den som Schaefer hadde reist, ble det allikevel besluttet å gjenoppta etterforskingen.
Monikas mor anmeldte i juni 2014 Hordaland politidistrikt for tjenestefeil i sammenheng med etterforskingen av Monikas død. Anmeldelsen rettet seg mot etterforskingens faglige kvalitet og polititjenestepersoners opptreden under arbeidet med saken. Spesialenheten besluttet i februar 2015 å ilegge Hordaland politidistrikt som foretak en bot på kr. 100 000 for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. I grunnlaget for foretaksstraffen ble blant annet vist til at Robin Schaefers initiativ i 2014 til å gjenoppta etterforskingen av Monikas død ikke ble undergitt en effektiv og tillitvekkende behandling. Foretaksstraffen er vedtatt. Saken ble for ansatte i Hordaland politidistrikt som under etterforskingen var gitt status som mistenkt henlagt. Flere av sakens parter har klaget over Spesialenhetens avgjørelse til Riksadvokaten.
Hordaland politidistrikts behandling av Schaefer som varsler – Wiersholms rapport
Schaefer hadde som følge av sitt engasjement for å få gjenopptatt etterforskingen av Monika-saken i 2014 blant annet en opplevelse av tilsidesettelse og isolasjon. Han var i 2014 i flere perioder sykemeldt. I tillegg til de spørsmål som ble reist knyttet til den etterforskingsfaglige delen av politiets arbeid, ble det derfor også stilt spørsmål om hvordan Hordaland politidistrikt som arbeidsgiver hadde behandlet Schaefer. Justis- og beredskapsdepartementet ga i mars 2015 advokatfirmaet Wiersholm i oppgave å vurdere de arbeidsrettslige sider ved arbeidsgivers håndtering av Schaefers varsling. Wiersholm konkluderte i en rapport i juni 2015 blant annet med at Schaefers initiativ til å få gjenopptatt Monika-saken må regnes som varsel etter arbeidsmiljøloven § 2-4 og at varslene var forsvarlige. Det ble videre konkludert med at arbeidsgivers opptreden etter varslene samlet sett var et brudd på forbudet i arbeidsmiljøloven § 2-5 mot gjengjeldelse og at arbeidsgiver ikke hadde sørget for at Schaefers arbeidsmiljø var fullt forsvarlig.
Spesialenhetens etterforsking og vurdering av mulig straffansvar for brudd på arbeidsmiljøloven
Spesialenheten besluttet med bakgrunn i Wiersholms konklusjoner å iverksette etterforsking for å avklare om Hordaland politidistrikt og ansatte i Hordaland politidistrikt i sin behandling av Schaefer hadde begått overtredelser av arbeidsmiljøloven som burde lede til straffansvar. Spesialenheten har ikke basert seg på Wiersholms materiale. Etterforskingen er gjennomført i tråd med straffeprosessuelle regler. Riksadvokaten besluttet i påvente av Spesialenhetens etterforsking å innstille behandlingen av klager over saken som i februar 2015 ble avgjort med foretaksstraff og avvente utfallet av den nye etterforskingen.
Spesialenheten har i likhet med Wiersholm kommet til at Schaefers varslinger til politimesteren, bistandsadvokaten, pressen og allmennheten i henhold til arbeidsmiljøloven § 2-4 er å anse som varsel om kritikkverdige forhold i virksomheten. Schaefers framgangsmåte ved varslingen er vurdert som forsvarlig.
Spesialenheten har ikke kommet til at Schaefer har vært utsatt for behandling som kan føre til straffansvar for Hordaland politidistrikt eller ansatte i Hordaland politidistrikt for brudd på arbeidsmiljøloven. Spørsmålet er blant annet vurdert i forhold til arbeidsmiljøloven § 2-5 om vern mot gjengjeldelse, arbeidsmiljøloven § 4-1 om krav til arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Spesialenheten har i sin vurdering tatt utgangspunkt i at ikke enhver overtredelse av bestemmelser i arbeidsmiljøloven vil kunne lede til straffansvar. Det er i vurderingen av hvilke overtredelser som bør forfølges blant annet lagt vekt på at tilsynsmyndigheten bør ha stor innflytelse. Spesialenheten har to ganger anmodet om Arbeidstilsynets uttalelse til denne saken, senest etter framleggelsen av Wiersholms rapport. Arbeidstilsynet oppga i sitt svar at det ikke ville bli foretatt noen konkret vurdering av innholdet i rapporten.
Hordaland politidistrikt iverksatte ikke formelle sanksjoner mot Schaefer. Han søkte etter at han engasjerte seg i Monika- saken en ny stilling i politidistriktet med høyere politigrad og fikk med anbefalinger fra ledelsen stillingen. Spesialenheten har ikke funnet at opptreden eller hendelser som tidligere har vært gitt offentlig omtale i sammenheng med saken er av en karakter som kan innebære at det har funnet sted gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2-5. Hendelsene anses heller ikke ved en samlet vurdering å gi grunnlag for straffansvar.
Spesialenheten har lagt til grunn at oppfølgningen av Schaefer under sykemeldinger har vært i tråd med politidistriktets alminnelige rutiner. Selv om det i ettertid kan slås fast at politidistriktets øverste ledelse tidligere burde ha gitt Schaefer forsikringer om at det ikke var risiko forbundet med hans varslinger, og gitt ham anerkjennelse, vil det etter Spesialenhetens vurdering ikke kunne anføres at personer i politidistriktets ledelse aktivt eller ved unnlatelser har påvirket Schaefers arbeidsmiljø på et vis som kan føre til straffansvar for brudd på arbeidsmiljøloven § 4-1. Det er få opplysninger i saken – om noen – som objektivt sett kan underbygge at Schaefer hadde grunn til å være urolig for sin stilling i politidistriktet.
Spesialenhetens vurdering er at Schaefer ikke har vært utsatt for trakassering som kan begrunne et straffansvar for brudd på kravet til det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3.
Spesialenheten mener Hordaland politidistrikt ikke har oppfylt sin plikt etter arbeidsmiljøloven § 3-6 til å legge forholdene til rette for varsling. Det var i behandlingen av Schaefers forslag til gjenåpning av Monika- saken i 2014 liten bevissthet i forhold til reglene om varsling. Politidistriktets mangelfulle implementering av regler om varsling anses blant annet å ha medvirket til at Schaefer i sammenheng med sin varsling hadde en langt høyere opplevelse av risiko og utrygghet enn det situasjonen ga grunnlag for. At implementeringen av varslingsreglene var mangelfull er alvorlig, men sees ikke å være et avvik som kan innebære at det er grunn til å reagere med straffansvar.
Spesialenhetens konklusjon mv.
Saken er for personer som har vært gitt status som mistenkt under etterforskingen henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.
Det er ikke funnet å være grunnlag for å vurdere foretaksstraff.
Spesialenhetens vedtak i saken kan av sakens parter påklages til Riksadvokaten.
Spesialenheten vil under hensyn til sakens offentlige interesse vurdere å gi blant annet media innsyn i påtalevedtaket. Før det tas stilling til spørsmålet har Spesialenheten valgt å forespørre sakens parter om de har kommentarer til at innsyn vurderes gitt.
Spesialenheten for politisaker, 9. mars 2016.