Spesialenheten har hatt til behandling flere saker hvor det har kommet fram at ledere har hatt opplysninger om ansatte som burde ha vært fulgt opp mer inngående.
En tydeligere oppfølgning ville i noen tilfelle kunne ha forhindret at straffbare handlinger ble begått. Det gjelder et strengt vandelskrav for ansatte i politiet. Vandelskravet omfatter både lovbrudd og annen atferd som har betydning for stillingen i politiet. Ikke all atferd som aksepteres fra sivile personer vil være akseptabel for en polititjenesteperson. Politimannens vandel skal i henhold til politiinstruksen § 4-1 være uklanderlig. En politimann skal både i og utenfor tjenesten opptre slik at han oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever.
Spesialenheten viser til følgende to eksempler på hendelser hvor det i ettertid er klart at politiet burde ha fulgt opp vandelsopplysninger mer inngående:
En 16 år gammel jente oppsøkte i 2005 sammen med sin mor en politistasjon og fortalte om innholdet i tekstmeldinger hun hadde mottatt fra en tjenesteperson i politidistriktet. Jentas og morens vurdering var at tjenestepersonen opptrådte upassende og kritikkverdig. Politiet mottok et notat som gjenga innholdet i tekstmeldingene. Henvendelsen fra jenta medførte ingen oppfølgning fra ledere i politidistriktet i forhold til den aktuelle tjenestepersonen. Han ble heller ikke gjort kjent med jentas henvendelse. I 2007 henvendte den samme jenta seg på nytt til politidistriktet. Hun fortalte denne gangen at hun mistenkte den sammen tjenestepersonen for på nytt å ha opptrådt upassende. Denne gangen i forhold til flere unge jenter på internett. Hun overleverte også utskrifter av chattelogger som klart indikerte at personen det var tale om var i tjeneste i politiet. Flere ledere i politidistriktet deltok i arbeidet med å vurdere informasjonen fra jenta. Henvendelsen fra jenta ble vurdert å mangle substans og ingen tiltak ble iverksatt. Tjenestepersonen ble heller ikke i 2007 gjort kjent med henvendelsen. I 2010 ble det på bakgrunn av henvendelser fra en annen jente iverksatt etterforsking mot tjenestepersonen. Etterforskingen ledet til en omfattende tiltale og domfellelse i tingretten. Mange av forholdene i tiltalen var begått etter 2007.
En leder i et politidistrikt mottok opplysninger fra legevakten om at de fryktet at en polititjenesteperson stjal medikamenter. Lederens vurdering var at opplysningen ikke var troverdig. Tjenestepersonen det var tale om ble ikke gjort kjent med bekymringen hos legevakten. Tjenestepersonen ble senere etterforsket og domfelt for blant annet underslag av narkotikabeslag og bruk av narkotika.
Ovennevnte eksempler og flere andre saker viser etter Spesialenhetens syn at enkelte politiledere stiller for strenge krav til informasjon om egne ansatte før informasjonen leder til aktiv oppfølgning. Det er i forhold til de nevnte eksemplene svært vanskelig å forstå hvilke hensyn som talte mot en mer direkte oppfølgning i forhold til de tjenestepersonene opplysningene gjaldt. Hvis dette var usannheter, burde den som var berørt av opplysningene ha vært gitt mulighet til å avsanne dem. At forholdene ble tatt opp ville også ha gitt de aktuelle personene et incitament til selvransaking.
En leder i politiet som unnlater å følge opp informasjon om vandelsmessige forhold hos egne ansatte vil i ytterste fall selv kunne bli gjenstand for strafforfølgning. Spesialenheten har i flere saker iverksatt etterforsking og vurdert om skjønnet som har vært utvist av de involverte ledere i slike situasjoner har vært så mangelfullt og klanderverdig at det burde ha ført til straffansvar. Så langt er ingen straffet. Det er i flere saker rettet kritikk mot politiledere. Sakene er sendt til administrativ vurdering.
Spesialenheten anser det viktig at politiet har en kultur hvor det å følge opp og snakke om negativ informasjon fra publikum eller andre, er en naturlig del av samspillet mellom ledere og ansatte. Det er også viktig at varslere opplever å bli tatt på alvor. Det er i dag klare regler for hvordan politiet skal følge opp opplysninger om mulige straffbare forhold og administrative klager. Det bør ikke i tillegg være behov for regler om oppfølging av annen type informasjon som reiser spørsmål om en tjenestepersons egnethet og vandel. Her bør et tydelig og ansvarsfullt lederskap være svaret.
Spesialenheten har i en artikkel i årsrapporten for 2009 stilt spørsmål om straffbare handlinger i politiet kan forebygges. Denne artikkel og artikkelen i årsrapporten for 2009 vedrører til dels samme problematikk.
Publisert i årsrapport 2011.