ANMELDELSE FOR Å HA BLITT SKUTT AV POLITIET
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for å ha skutt ham under en pågripelse. A hadde bare ønsket å skremme de to politibetjentene som kom for å pågripe ham utenfor en bensinstasjon. Den ene politibetjenten hadde kommet etter ham og da hadde A tatt frem pistolen sin og skutt mot ham da han søkte dekning bak politibilen. Hvis A hadde villet kunne han lett ha skutt politibetjenten før han snudde og søkte tilflukt. A ønsket å forklare politibetjentene hvordan han hadde det, men ble selv skutt av den andre politibetjenten før han fikk anledning til dette.
Spesialenhetens etterforsking:
Spesialenheten foretok straksetterforsking og avhørte de to politibetjentene samme dag. Noe senere ble A og en annen person som hadde vært sammen med ham i bilen avhørt. Videre innhentet Spesialenheten kopi av politiet vaktjournal om hendelsen og kopi av politiets straffesak mot A.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 229, om legemsbeskadigelse
Spesialenhetens vurdering:
Våpeninstruksen § 19 første ledd bestemmer at skytevåpen bare må brukes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd bokstav a) at skytevåpen bare må brukes når ”politimannen selv eller andre trues med våpen eller annen alvorlig voldsanvendelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade”.
I henhold til våpeninstruksen § 20 skal det tas hensyn til de farer eller skader polititjenestepersonen kan utsette utenforstående for. Når omstendighetene tillater det skal det ved tilrop oppfordres vedkommende å etterkomme pålegg og samtidig gis varsel om at våpen vil bli brukt for å gjennomføre pålegget, samt tilkjennegi at en handler i egenskap av polititjenesteperson. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd at det først skal skytes varselskudd, med mindre omstendighetene tvinger tjenestepersonen til noe annet.
Det er tjenestepersonen selv som er ansvarlig for at beslutningen om bruk av våpen er i samsvar med våpeninstruksen, jf. våpeninstruksen § 16 første ledd. I bestemmelsens fjerde ledd er det angitt at dersom våpen brukes, skal skadevirkningen søkes begrenset mest mulig.
Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at politibetjenten begikk en straffbar handling ved å skyte mot A. Slik situasjonen fortonet seg for ham, kunne han ikke kritiseres for at han valgte å skyte framfor å anvende lempeligere maktmidler og/eller å skyte varselskudd i håp om at A skulle overgi seg og legge fra seg pistolen.
Spesialenheten mente politibetjenten under de konkrete omstendigheter opptrådte innenfor det lovlige handlingsrom som følger av politiloven § 6 og våpeninstruksen § 19 første ledd bokstav a)
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.