Sak 237/21-123, 01.03.2022
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for ulovlig ransaking av ham som person og av hans mobiltelefon, og for ulovlig kroppslig undersøkelse av ham i form av urinprøve.
Spesialenhetens vurdering:
Saken reiste spørsmål ved om det var faktisk og rettslig grunnlag for ransaking, og om tjenestepersonene B og C hadde kompetanse til å beslutte ransaking uten å kontakte påtalemyndigheten. Videre reiste saken spørsmål ved om det var grunnlag for beslutning om kroppslig undersøkelse, slik det var besluttet av politiadvokat D. Det var også et spørsmål om manglende dokumentasjon av beslutning om beslag og ransaking av mobiltelefon innebar en straffbar tjenestefeil.
Spesialenheten fant at det var både faktisk og rettslig grunnlag for ransaking, både av A som person og av hans mobiltelefon, på bakgrunn av skjellig grunn til mistanke om oppbevaring av narkotika. Det ble også vurdert at B og C hadde kompetanse til selv å beslutte ransaking. Det ble allikevel vurdert å være avvik i dokumentasjon om beslag og ransaking av mobiltelefon, også i forhold til hvem som besluttet ransaking av telefonen, men dette var ikke av en slik art at det ble ansett å være et grovt brudd på tjenesteplikten.
Spesialenheten reiste videre spørsmål ved om beslutningen av kroppslig undersøkelse var forholdsmessig, men Spesialenheten fant uansett ikke at dette etter omstendighetene på det aktuelle tidspunktet utgjorde et straffbart brudd på tjenesteplikten.
Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politimesteren i politidistriktet for administrativ vurdering i læringsøyemed.