ANMELDELSE AV ULOVLIG BESLAG AV PASS (OPPDATERT VEDTAK)
Politidistrikt:
Agder politidistrikt
Anmeldelse:
A anmeldte politiet for å ha arrestert henne uten grunn og tatt fra henne hennes pass. Fordi hun ikke hadde passene, kunne hun ikke møte til et rettsmøte berammet utenfor Norge.
Spesialenhetens vurdering:
Det var ut fra opplysningene i saken ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med pågripelsen av A. Etterforskingen har vært konsentrert om beslaget av As pass.
Spesialenheten la til grunn at tjenesteperson C fant passene ved gjennomgang av As bagasje i arresten i forbindelse med at hun ble pågrepet mistenkt for vold mot offentlig tjenesteperson. Ifølge rapport om ransaking og beslag var ransakingen begrunnet i «ferske spor».
Uten beslutning som nevnt i § 197 kan polititjenesteperson blant annet forta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198. Ut fra sakens opplysning kunne Spesialenheten vanskelig se at C hadde hjemmel til å ransake i medhold av straffeprosessloven § 198. Det var også vanskelig å se hvilken bevisverdi As pass kunne ha i sak om vold mot offentlig tjenesteperson, eller i andre saker i sakskomplekset mot A.
De avhørte tjenestepersonene kunne ikke begrunne/forklare hvorfor politiet hadde As pass. Spesialenheten mente at det ut fra sakens opplysning var nærliggende å anta at passene ble tatt fra A for å hindre henne i å unndra seg straffeforfølgning ved ikke å møte til et berammet rettsmøte. Imidlertid var det i straffesaken(e) mot A verken beslutning om eller skriftlig samtykke til innlevering av pass, eller begjæring til tingretten om fengsling eller alternativt fengslingssurrogat i form av innlevering av pass, jf. straffeprosessloven §§ 181 og 188. Ifølge politiadvokat D hadde dette heller ikke vært vurdert som aktuelt.
Spesialenheten oppfattet tjenesteperson C slik at opplysningen i rapporten om ransaking/beslag ikke var korrekt hva gjaldt hvem som hadde besluttet ransakingen og grunnlaget for dette. Gjennomgang av saksdokumenter og avhør av tjenestepersonene har ikke med sikkerhet kunnet avdekke hvem som faktisk besluttet ransakingen, at passene skulle tas fra A eller hva som var det rettslige grunnlaget og begrunnelsen for beslutningen. Slik faktum i saken fremkom gjennom Spesialenhetens etterforsking, mente Spesialenheten å kunne legge til grunn at ransakingen var uhjemlet. Saken forC ble henlagt etter bevisets stilling.
Som påtaleansvarlig på saken var det politiadvokat Ds ansvar å ta stilling til om politiet fortsatt skulle ha As pass eller om spørsmålet skulle bringes inn for retten til avgjørelse. Spesialenheten mente at D hadde begått grov tjenestefeil, men fant det ikke bevist at D hadde opptrådt grovt uaktsomt. Saken for D ble henlagt etter bevisets stilling.
Også for tjenesteperson B ble saken henlagt etter bevisets stilling.
Det var Spesialenhetens vurdering å ikke ilegge politidistriktet foretaksstraff.
A påklaget Spesialenhetens avgjørelse. Riksadvokaten opprettholdt Spesialenhetens henleggelse for tjenestepersonene, men besluttet å ilegge politidistriktet foretaksstraff. Det ble vist til at avgjørelsen om å ta beslag i passene ble, i mangel av tilfredsstillende rutiner ved politidistriktet, ikke forelagt påtalemyndigheten eller retten, og det tok tid før passene ble tilbakelevert selv om A hadde formidlet et reelt og presserende behov for å få passene utlevert.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.
Ager politidistrikt er ilagt foretaksstraff på kr 100 000. Forelegget er vedtatt.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering i erfaringsøyemed.