ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING
Spesialenheten mottok anmeldelse fra A via hans advokat der A anmeldte polititjenestepersoner for ulovlig ransaking.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets anmeldelser mot A for forstyrrelse av den alminnelige fred og orden, trusler mot offentlig tjenestemann og falsk anmeldelse. Videre ble det innhentet kopi av politiets oppdragslogg fra det aktuelle oppdraget.
Det fremkom at A samme dag hadde ringt politiet gjentatte ganger og bl.a truet politiet med at neste gang de kom til ham burde de være bevæpnet fordi det kom han til å være. A hadde videre ringt politiet og varslet om at en dame truet med å hoppe fra 7. etasje i det samme leilighetskomplekset som han selv bodde i. Denne meldingen viste seg å være falsk. Det innkom også melding om at A hadde truet en person.
Politiet avtalte å møte A utenfor hans bolig, men han dukket ikke opp. På bakgrunn av de fremsatte opplysninger og trusler om bevæpning, tok politiet seg da inn i As leilighet og ransaket stedet. I arresten hadde A nektet å la seg visitere, og han måtte kles av med makt. A hadde uttalt at han var blitt utsatt for politivold og at han skulle anmelde tjenestepersonene.
Spesialenheten viste til vilkårene for pågripelse og ransaking, jf. straffeprosessloven § 171 og § 198 tredje ledd. Videre at innsatte skal visiteres før de settes i arresten, jf. politiinstruksen § 9-3, samt at politiet har anledning til å benytte makt etter politiloven § 6 fjerde ledd.
Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysninger det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
A påklaget saken til Riksadvokaten.