ANMELDELSE FOR BRUK AV HÅNDJERN OG FOR FRIHETSBERØVELSE UNDER AKSJON
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelse:
A anmeldte politiet for bruk av håndjern og for å ha plassert henne i en kald cellebil i ca. syv timer uten noen forklaring eller grunn. Hendelsen skjedde i forbindelse med at politiet var ved hennes bopel for å finne sønnen hennes (B).
Spesialenhetens vurdering:
En politipatrulje var på et oppdrag knyttet til As voksne sønn, B. Oppdraget utviklet seg, og flere patruljer ble involvert. Det ble vurdert nødvendig å komme i kontakt med B og pågripe ham. I forsøk på å finne B, kjørte en patrulje mot As adresse. De fant der Bs bil parkert på baksiden av et bygg. De kom i kontakt med A, og mistenkte etter hvert at hun forsøkte å skjule B. Samtidig var det opplysninger som gjorde at politiet måtte legge til grunn at det var våpen på adressen. Da A i strid med pålegg forsøkte å forlate stedet, først i bil og deretter til fots, tok to polititjenestepersoner tak i henne. A forsøkte da å løsrive seg. Tjenestepersonene satte på henne håndjern bak på ryggen og plasserte henne i celledelen på en politibil som stod parkert utenfor huset.
Spesialenheten mente bruken av håndjern i situasjonen var hjelmet i politiloven med tilhørende instrukser. Det ble vist til at situasjonen rundt B var uavklart og at A ikke etterkom politiets pålegg og satte seg til motverge da de forsøkte å stanse henne. Mens håndjernene var på, var A underlagt forsvarlig tilsyn. Håndjernene ble tatt av da det ikke lenger ble vurdert nødvendig.
Det var besluttet at B skulle pågripes og var gitt bevæpning på oppdraget. Politiet sikret huset til A, hvor det ble antatt at B befant seg. På grunn av taktiske og praktiske forhold dro situasjonen ut tid, og A ble værende i politibilen frem til B ble pågrepet fem timer senere.
Spesialenheten mente politiloven hjemlet anholdelsen av A. Det ble vist til at tiltaket måtte anses nødvendig ut fra den uavklarte situasjonen på stedet, As atferd og omstendighetene rundt det bevæpnede oppdraget. Selv om varigheten av oppdraget – og dermed også anholdelsen av A – ble mye lenger enn hva tjenestepersonene på stedet i utgangspunktet trodde, mente Spesialenheten håndteringen av A i perioden verken var uforsvarlig eller uforholdsmessig. Det ble lagt vekt på at det ut fra politiets situasjonsforståelse der og da ble vurdert nødvendig å ha kontroll på A frem til det var kontroll på B. Videre ble det vektlagt at A var under forsvarlig tilsyn og at hun fikk flere tilbud om alternativt oppholdssted. Videre ble det sett hen til at A, til tross for gjentatte forespørsler underveis, ikke ønsket å samarbeide med politiet for å bidra til at de kunne komme i kontakt med B.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.
Administrativ vurdering:
Saken er sendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang for erfaringslæring.
Selv om håndteringen av A ikke ble funnet straffbar, mener Spesialenheten at saken er egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet for erfaringslæring. Dette særlig med henblikk på mangelfull notoritet rundt vurderingene og tiltakene som ble iverksatt overfor A.