ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A anmeldte to polititjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten, samt flere polititjenestepersoner som bisto under pågripelsen av A og ransakingen av hennes bolig og bil. A mente politiet hadde snakket høyt og skjelte henne ut under pågripelsen, at politiets funn av slankepiller i hennes veske ble brukt som påskudd for å pågripe henne, samt at en av polititjenestepersonene urinerte utenfor huset.
Spesialenheten innhentet politiets dokumenter. I tillegg mottok Spesialenheten bildeopptak fra videoovervåkningskamera fra stedet som As samboer hadde montert på huset.
Det fremgikk fra sakens dokumenter at det forelå ransakingsbeslutning. Den omfattet både bolig og biler. Videre hadde A til politiet opplyst at hun ikke visste hva slags piller det var. I avhør på politistasjonen forklarte A at hun trodde det var slankepiller og at de ”sikkert var ulovlige”. Bildeopptakene var uten lyd. Man kunne se at A og polititjenestepersonene diskuterte/snakket sammen, men det var intet som tydet på at pågripelsen var ubetinget utilbørlig. Når det gjaldt påstanden om urinering, fremkom det av bildeopptaket at en polititjenesteperson sto ved husveggen. Man kunne ikke se at han urinerte, men Spesialenheten fant det sannsynlig at det var det han gjorde. Urineringen ble ikke rammet av forbudet om urinering på offentlig sted eller i nærheten av offentlig område. Det var videre ikke å anse som kvalifisert klanderverdig, men Spesialenheten bemerket at det fremsto som dårlig politiskjønn å urinere utenfor en bolig som ble ransaket.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.