ANMELDELSE FOR Å HA BLITT OPPSØKT PÅ BOPEL FOR UNDERSKRIFT AV FULLMAKT
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A klaget over at fire tjenestepersoner hadde oppsøkt ham på bopel for å innhente underskrift på en fullmakt, og deres opptreden i den forbindelse. De hadde først snakket med faren hans og deretter vekket ham ved å hamre på vinduet og døren hans. Dette ble gjort til tross for at han i avhør hadde sagt at politiet måtte sikte ham om de skulle få informasjon om hans diagnoser og uten at de i forkant hadde forsøkt å komme i kontakt med ham per e-post, post eller telefon. Klagen ble behandlet i politidistriktet og Politidirektoratet, som kom til at det ikke var grunnlag for kritikk. A ønsket da saken oversendt til Spesialenheten under henvisning til at en person hadde forsøkt å gå inn i huset hans og at dette var straffbart.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Patruljen som oppsøkte A bestod av to politibetjenter og to studenter. Av politiets rapport fremgikk at patruljen ønsket As underskrift på skjema for fritak av taushetsplikt overfor offentlige instanser i forbindelse med etterforsking av sak hvor A var mistenkt for trusler mot ansatte i NAV. Patruljen ankom As adresse i 0930-tiden og tok kontakt på hoveddøren, hvor de ble møtt av As far. Han opplyste at A bodde i underetasjen med egen inngang. Politibetjent B banket på As dør og vindu. Etter noen minutter kom A til vinduet. Han ga først uttrykk for at han ikke ville snakke med politiet, men åpnet etter hvert døren. Han ville ikke skrive under på skjemaet, og ifølge Bs rapport ga A uttrykk for å være svært oppgitt og irritert og at det bare var tull at politiet brukte så mye ressurser på saken.
Politiinstruksen § 8-7 nr. 1 gir politiet adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å avgi en tjenstlig meddelelse. Politiloven § 6 oppstiller alminnelige regler for hvordan polititjenesten skal utføres. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som sier at midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. § 6 annet ledd.
Selv om politiet kunne ha valgt en alternativ fremgangsmåte, var det ut fra As beskrivelse av politiets atferd ingen bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.