ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE M.M.
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjentene B og C for å ha brukt unødvendig mye makt mot henne etter å ha oppsøkt henne på bopel for å forkynne et besøksforbud. A ønsket ikke å signere, og forsøkte å dytte politiet ut av leiligheten. De tok seg likevel inn og fremholdt at hun måtte signere. Da hun skrek, hylte og forsøkte å dytte dem ut av leiligheten, ble hun på et tidspunkt slått i ansiktet med flat hånd. Hun ble videre dyttet ned i sofaen og senere kastet ned på gulvet hvor hun ble påsatt håndjern. Deretter ble hun transportert til legevakten og innsatt i arresten. Hun ble der visitert ved at de blant annet dro av buksen og trusen hennes.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er opptatt forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Straffeloven (2005) § 172, om grov uaktsomt tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
I følge politiinstruksens § 8-7 nr. 1 kan politiet under tjenesteutførelsen gå inn på privat grunn for å “forkynne stevning eller å avgi annen tjenstlig meddelelse”.
Spesialenheten la på bakgrunn av sakens opplysning til grunn at A åpnet ytterdøren og at tjenestemennene opplyste at de ønsket å snakke med henne. A var ikke interessert og forsøkte å lukke døren. Politibetjenten satte en fot i dørsprekken for å hindre henne å lukke døren. Tjenestemennene dyttet opp ytterdøren mot As vilje og gikk etter henne inn på soverommet. A forklarte at tjenestemennene ønsket at hun bekreftet forkynningen av besøksforbudet ved å undertegne dokumentet. Tjenestemennene har i anmeldelsen opplyst at politibetjenten forsøkte å lese opp innholdet i besøksforbudet mens A oppholdt seg på soverommet, men at hun ikke var interessert i å lytte og at hun slo i dokumentet slik at det revnet. Situasjonen eskalerte og det var ikke tvilsomt at de to politibetjentene benyttet makt mot A eller at hun gjorde motstand. A hadde selv forklart at hun flere ganger forsøkte å dytte tjenestemennene ut av leiligheten, at hun gjorde motstand da politiet begynte å holde henne hardt, samt at hun i bilen spyttet, bet i inventaret og forsøkte å komme seg løs. Utover beskrivelsene i politianmeldelsen om at A slo, sparket, skallet, bet og spyttet mot politiet, ble det vist til at operatøren på operasjonssentralen oppfattet A som «helt rabiat» ut fra hva vedkommende hørte gjennom telefonen og at helsepersonell på legevakten beskrev henne som svært urolig og aggressiv.
Med bakgrunn i domstollovens bestemmelser om forkynning og når et skrift anses for lovlig forkynt, var det ikke nødvendig for tjenestemennene å ta seg inn i As bopel for å gjennomføre forkynningen. Det ble bemerket at det ikke er krav om at adressaten signerer på skriftet som bekreftelse på at skriftet er lovlig forkynt eller gir muntlig samtykke. Det er heller ikke krav om at innholdet i dokumentet leses opp for vedkommende, med mindre adressaten selv ber om det. Spesialenheten forsto politibetjent B slik at A hadde bedt om at de leste opp innholdet. As opptreden og uttalelser til tjenestemennene da de sto utenfor hennes bopel, ga indikasjon på at hun nektet å ta i mot forkynnelsen. Tjenestemennene kunne da gjennomføre forkynnelsen slik domstolloven § 174 annet ledd, jf. § 173 foreskriver. Samtidig forklarte politibetjent B at de på daværende tidspunkt ikke visste om kvinnen var den personen som de skulle forkynne besøksforbudet overfor, og at de ønsket å snakke med henne for å bringe klarhet i dette. Spesialenheten fant imidlertid ikke at tjenestemennenes opptreden innebar overtredelse av straffeloven § 172.
Situasjonen eskalerte inne på bopelen, og bruken av fysisk makt mot A inne i hennes bolig var foranlediget av hennes egen utagerende opptreden mot tjenestemennene. Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennene ved sin maktbruk mot A som følge av dette, hadde opptrådt på et vis om kunne lede til straffansvar.
Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at visitasjonen av A innebar en straffbar handling. Det ble vist til politiloven § 10 tredje ledd og politiinstruksen § 9-3, hvor det fremgår at personer som settes i arrest skal visiteres og fratas blant annet gjenstander som er egnet til å skade seg selv eller andre med.
Vedtak:
Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ vurdering:
Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på regelverket for forkynninger.