Sak 327/13-123 – 25.04.2014

BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Spesialenheten mottok anmeldelse fra A mot en ansatt (B) i politiet for brudd på taushetsplikten.
Bakgrunnen for saken var at A var blitt kjent med en kvinne (C) som B deretter ble kjæreste med. C ønsket da ikke ytterligere kontakt med A som fortsatte med å oppsøke henne, og hun gjorde ham kjent med at han tidligere var anmeldt for å ha utvist skremmende/plagsom adferd overfor en annen kvinne i 2003. Denne opplysningen hadde hun fått fra B som hadde funnet denne informasjonen ved søk i politiets registre.
Spesialenheten etterforsket saken og avhørte B som mistenkt. Han erkjente at han hadde foretatt søk mot A men at det i all hovedsak var i de sakene han og C hadde anmeldt A for å ha begått skremmende/plagsom opptreden mot dem.
Spesialenheten fikk bistand fra Kripos og Politiets data- og materielltjeneste til å avdekke om og evt. når B hadde søkt på A`s person i politiets registre. Det ble konstatert at B hadde søkt på A flere ganger.
Spesialenheten fant etter dette at B hadde søkt på A ved gjentatte anledninger i politiets registre og at disse søkene ikke var tjenestelig relatert. Imidlertid var søkene i all hovedsak gjort i sakene hvor han selv og/eller C hadde anmeldt A, og hvor de likevel var berettiget til å motta samme informasjon fra etterforsker eller påtalejurist på saken. B hadde også foretatt søk på A som viste at han var mistenkt for et tilsvarende forhold mot en daværende kjæreste i 2003, og dette hadde han opplyst til kjæresten C.
Spesialenheten vurderte forholdet etter straffeloven § 121 om brudd på lovbestemt taushetsplikt og straffeloven § 324 om brudd på en tjenesteplikt ved at han hadde søkt i politiets registre uten tjenestelig grunn.
På bakgrunn av sakens opplysning fant Spesialenheten at det ikke var bevismessig grunnlag for at forholdene kunne belegges med straff. Det ble særlig vist til at samme informasjon også var inntatt i de to straffesaker mot A, og at B og C på grunn av sin partsstilling kunne fått samme informasjon fra politiets etterforsker og påtalejurist ved å henvende seg dit. Dessuten var B`s handling uaktsom, og straffebestemmelsen krevde at gjerningsmannen enten hadde handlet forsettlig eller utvist grov uaktsomhet.
Saken mot B ble henlagt etter bevisets stilling.