VURDERING AV POLITIDISTRIKTS TJENESTEUTØVELSE – HÅNDTERING AV OPPLYSNINGER OM TRUSLER MV.
A ble drept av sin tidligere samboer. Gjennom føre nyhetsoppslag fremkom det opplysninger om at A forut for drapet skulle ha hatt kontakt med politiet og blant annet uttrykt frykt for samboeren. På bakgrunn av disse opplysningene besluttet Sjefen for Spesialenheten at det skulle opprettes sak for å undersøke kontakten mellom politiet og A.
Spesialenheten innhentet oppdragslogg og kopi av politiets straffesak som gjaldt drapstrusler mot A.
Tre måneder før drapet anmeldte A samboeren for trusler og tyveri. Av anmeldelsen fremkom at A hadde flyttet fra samboeren, men at han flere ganger besøkte henne. Ved et av besøkene skulle samboeren ha borttatt blant annet pass, fødselsattest og vitnemål tilhørende A. I forbindelse med et annet besøk skulle samboeren ha forsøkt å få A til å undertegne et dokument. Da A ikke ville undertegne skulle samboeren ha uttalt at han hadde venner som kunne drepe A. A ringte etter hvert politiet. Av politiets oppdragslogg fremgikk at de begge ble tatt med til politistasjonen for megling og at det blant annet ble inngått midlertidig samværsavtale for sønnen. Dagen etter reiste A til krisesenter med sønnen. Tre måneder senere ble A funnet drept i en hytte, og samboeren erkjente drapet. I referat fra møte mellom politiet og As etterlatte fremgikk at det fra politiets side ble orientert om at sikkerheten til fornærmede alltid blir vurdert der det foreligger anmeldelse om drapstrusler, og at A ikke ble vurdert som alvorlig truet blant annet fordi hun bodde på krisesenter, barnevernsvakten hadde fått i stand en midlertidig samværsavtale og partene var i dialog via familievernkontoret.
Etter gjennomgangen av saken var det etter Spesialenhetens mening ikke forhold ved politiets håndtering av saken som kunne lede til straffansvar. Det ble blant annet sett hen til politiets vurdering av trusselbildet og at det i tre måneder forut for drapet ikke var kontakt mellom A og politiet.
Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.