VURDERING AV POLITITJENESTEMENNS TJENESTEUTØVELSE I FORBINDELSE MED AVSKILTING AV RUSSEBUSS
Et politidistrikt X ba Spesialenheten vurdere om det skulle iverksettes etterforsking av tjenestemenn ved politidistriktet i forbindelse med avskilting av en russebuss. Vedlagt påtegningen fulgte rapport fra en tjenestemann. Det var i rapporten vist til at en tjenestemann (A) ved operasjonssentralen hadde besluttet avskilting av bussen etter å ha mottatt melding om bussens tilstand fra en privatperson (B), som hadde vært sjåfør på bussen og som mente å ha et pengekrav mot eierne av bussen. Det var også i rapporten anført at A feilaktig hadde ført i oppdragsloggen at Statens vegvesen v/trafikkstasjonen hadde anmodet politiet om avregistrering av bussen fordi den hadde unnlatt å møte til kontroll for mangler.
Spesialenheten fikk oversendt oppdragslogg for den aktuelle datoen. A ble avhørt som mistenkt, og det ble avhørt to vitner.
A var på det aktuelle tidspunkt operasjonsleder og mente at han hadde hjemmel til selv å beslutte midlertidig kjøreforbud. Han erkjente at han burde ha formulert seg annerledes i loggen, og at han burde ha ringt Statens vegvesen direkte og ikke uten videre lagt til grunn opplysningene fra B. Han stolte på opplysningene fra B fordi de har et godt forhold som både er tjenesterelatert og privat.
Saken ble for A vurdert etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten mente at det ikke var hjemmel for å nedlegge midlertidig kjøreforbud for russebussen etter vegtrafikkloven § 36 nr. 5 annet ledd. Et eventuelt bruksforbud måtte ha vært ilagt etter § 36 nr. 1 og forskrift om kontroll av kjøretøy langs vei. Spesialenheten mente det kunne stilles flere spørsmål ved As håndtering av de opplysninger han mottok fra B. Selv om A hadde erfaring fra trafikktjeneste, arbeidet han på det aktuelle tidspunktet som operasjonsleder, og Spesialenheten mente at ileggelse av bruksforbud for motorvogn måtte anses å ligge på siden av de oppgaver som er tillagt stillingen som operasjonsleder. I tillegg trakk Spesialenheten frem at A ikke selv hadde kontrollert bussen, og at han baserte sin avgjørelse utelukkende på muntlige opplysninger fra B. Spesialenheten mente at A, i stedet for å treffe en avgjørelse på et så vidt spinkelt grunnlag, skulle ha sendt ut en patrulje for å kontrollere bussen eller innhentet dokumentasjon fra vegmyndighetene.
Spesialenheten fant at A måtte bebreides for sin handlemåte, men at hans opptreden ikke var tilstrekkelig klanderverdig til at det var utvist grov uforstand i tjenesten. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.