Sak 341/15-123 – 19.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
A anmeldte ansatte ved et politidistrikt for legemskrenkelse. A observerte en person som forsøkte å snike i taxikøen og som lagde bråk. Da personen kom mot A og hans følge, løp A mot personen, slang ham i bakken, satte seg oppå ham og sa at han måtte skjerpe seg. Kort tid etter dette kom noen løpende mot A og dro ham bort. A registrerte etter hvert at det var politiet som hadde dratt ham bort. Plutselig ble han spent bein på og han landet på ansiktet. Han fikk problemer med å puste. Han ble liggende på bakken en liten stund og ble etter hvert reist opp og påført håndjern. Han merket at han blødde. Etter en stund ble han kjørt av politiet til legevakten. A etterlyste svar på hvorfor han ble håndtert så hardt av politiet. Han måtte som følge av politiets opptreden sy fem sting i ansiktet, han skadet nesen og en tann og fikk ødelagt briller og klær.
Spesialenheten innhentet kopi politiets straffesak mot A og oppdragslogg.
En sivil patrulje fikk øye på at A lå oppå X. Patruljen kjørte ned til taxikøen og skilte partene fra hverandre. X ønsket å anmelde forholdet, og forklarte på stedet at A hadde slått ham i ansiktet og at han hadde endt på bakken. X blødde fra nesen og hadde et sår på venstre kinn. X ble påført nesebrudd og hjernerystelse. A ble ført bort fra taxikøen, og han ble flere ganger bedt om å ta hendene bak på ryggen for håndjernpåsett. A strittet imot ved at han spente armene og trakk dem inn mot kroppen. En annen patrulje kom til og bisto. To av tjenestemennene tok tak i As armer og la ham fremover. A traff asfalten og grusen med ansiktet og han begynte å blø.
Rammene for politiets maktanvendelse er angitt i politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Det følger av politiloven § 6 fjerde ledd at politiet kan bruke makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.
Saken ble henlagt uten etterforsking.
Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.