ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. B var hovedetterforsker i diverse saker hvor A var under etterforsking for forhold av økonomisk karakter. A hadde blant annet reagert på at det hadde kommet ut rykter om ham og hans virksomhet.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Spesialenheten avhørte B som mistenkt. Videre ble kopi av politiets dokumenter i saken mot A innhentet.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om krenking av taushetsplikt og § 325, første ledd om grov uforstand i tjenesten.
Spesialenheten viste til at ansatte i politi og påtalemyndighet har taushetsplikt om noens personlige forhold, jf. straffeprosessloven § 61a flg. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det foremål de er innhentet for, jf. § 61 c nr. 2, herunder at vitner skal gjøres kjent med hva det ønskes forklaring om, jf. påtaleinstruksen § 8-10. Videre kan opplysninger gjøres kjent for andre når det er nødvendig for å forebygge lovovertredelser, jf. § 61 c nr. 6.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som besluttet at klagen ikke førte frem.