Sak 353/14-123 – 17.03.2015

ANMELDELSE FOR INNBRUDD, ULOVIG RANSAKING OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte politiet for ulovlig ransaking, innbrudd og brudd på taushetsplikten. A opplyste at politiet hadde kommet til hennes hjem mens hun var på arbeid. De gikk inn i huset og vekket hennes 16 år gamle sønn. Da politiet gikk, la de igjen en ransakingsbeslutning som vedrørte As andre sønn X. A opplyste at X ikke lenger bodde hos henne. Hun mente at politiets opptreden kunne betraktes som innbrudd siden beslutningen ikke omfattet henne. Videre at de, ved å legge igjen beslutningen hvor det fremgikk at X var siktet for narkotikalovbrudd, hadde gjort seg skyldig i brudd på taushetsplikten.
Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.
Det fremkom at X til politiet hadde forklart at han bodde sammen med sin mor og bror og at hans post ble sendt dit. Beslutningen om ransaking var fattet av politiadvokat, og omfattet blant annet bopel.
Spesialenheten viste til at politiet kan gjennomføre ransaking i medhold av straffeprosessloven § 192. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at X hadde opplyst at han bodde på adressen. Det anses videre ikke som brudd på taushetsplikten å etterlate en beslutning om ransaking der siktede etter egen opplysning bor. Videre ble det bemerket at dersom A hadde vært hjemme på tidspunktet for ransakingen, ville hun ha blitt kjent med at politiet ville ransake boligen og blitt forevist eller gitt informasjon om ransakingsbeslutningen, jf. straffeprosessloven § 200 første ledd.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å vurdere om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.