ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Et politidistrikt besluttet, etter anmodning fra en avis, å utlevere et vedtatt forelegg utstedt til en politiker, A. Avisen skrev deretter en sak med opplysninger fra forelegget, herunder om As bruk av narkotika og en tur til utlandet hvor det var blitt brukt narkotika sammen med andre.
Advokaten til A fremsatte klage til statsadvokaten over politiets beslutning om utlevering. På forespørsel fra statsadvokaten ble det opplyst at «det er ikke åpenbart at klageren ikke ønsker en strafferettslig forfølgning». Det følger da av politiregisterforskriften §18-8 at saken skal oversendes Spesialenheten for vurdering av om det foreligger straffbart brudd på taushetsplikt, før klagen behandles av statsadvokaten.
Saken ble deretter oversendt til Spesialenheten for vurdering. Advokaten til A innga en uttalelse i saken hvor det ble tatt opp forhold knyttet til andre personer som var nevnt ved navn i forlegget til A, samt forhold rundt pågripelsen av A. Dette ble skilt ut i egne saker hos Spesialenheten.
Spesialenheten har gjennomgått korrespondanse knyttet til utlevering av forelegget. Dette gjelder anmodningen om utlevering fra avisen, korrespondanse innad i påtalemyndigheten, samt mellom påtalemyndigheten og advokaten til A. Spesialenheten har videre innhentet og gjennomgått dokumenter fra politidistrikts sak mot A.
Etter at avisen hadde skrevet om saken omgjorde Riksadvokaten posten som gjaldt bruk av narkotika i utlandet fordi forholdet i utlandet ikke ble ansett som straffbart i Norge. Forelegget ble deretter korrigert og boten redusert. Dette ble også omtalt av avisen.
Spesialenheten la til grunn at et vedtatt forelegg som et klart utgangspunkt er underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven §23. Dette er imidlertid ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger på nærmere vilkår som fremkommer i politiregisterloven §34, som er videre utdypet i politiregisterforskriften §9-8.
Spesialenheten viste til at påtalemyndigheten ved avgjørelsen av å gi avisen innsyn i forelegget hadde vektlagt blant annet at A allerede var identifisert med navn og bilde i media og at A selv hadde bekreftet at forelegget var vedtatt. Det ble vektlagt at saken hadde vakt betydelig offentlig interesse. Videre ble det fremhevet at A hadde nedtonet omfanget av hva saken gjaldt i sine egne uttalelser til media. Det ble i denne anledning henvist til behovet for å korrigere uriktigheter, samt å skape nødvendig balanse i omtale av saken. Det ble også vektlagt at forholdene som A hadde vedtatt forelegg var lite forenelig med hans rolle som politiker.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.