ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en politiadvokat (D) for å opptre partisk i favør av en person A hadde anmeldt til politiet. D ble også anmeldt for ikke å ha forholdt seg til bestemmelser i straffeprosessloven § 222 om besøksforbud.
A var i konflikt med en nabo (B) om rettigheter til avkjørsel til fast eiendom. Naboene hadde anmeldt hverandre til politiet og begge hadde i en periode vært ilagt besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222a.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten har gjennomgått opplysningene i saken og vurdert sannsynligheten for at det har funnet sted en straffbar tjenestehandling.
A viste i anmeldelsen til at D hadde besluttet å ilegge ham besøksforbud i forhold til B uten at han var gitt mulighet til å forklare seg for politiet. Da A krevde at beslutningen om besøksforbud for ham ble bragt inn for retten fikk han etter ca. 4 uker varsel fra D om at besøksforbudet var opphevet. A viste også til at han ikke var gitt kopi av beslutning om besøksforbud for B.
Spesialenheten viste i sin avgjørelse til at det av forarbeidene til straffeprosessloven § 222a følger at bestemmelsen ikke oppstiller noe absolutt krav om at den som forbudet retter seg mot skal gis anledning til å uttale seg før påtalemyndigheten treffer beslutning.
Selv om det følger av straffeprosessloven § 222a følger at politiet snarest råd og så vidt innen 5 dager skal oversende til retten krav om at rettslig prøving fra den forbudet retter seg mot, var Spesialenhetens vurdering at tidsbruken fra A ba om rettslig prøving til forbudet ble opphevet ikke var så graverende at det var opptrådt straffbart. Det var ikke opplyst hva som var årsaken til tidsbruken.
Spesialenheten påpekte at det følger av ordlyden i straffeprosessloven § 222a at den forbudet retter seg mot og den det skal beskytte skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. At A ikke var gitt kopi av politiets beslutning mot B var således ikke i samsvar med lovens ordning. D hadde samtykket i at A kunne se sakens dokumenter hos politiet. Selv om A var nektet kopi, var dette etter enhetens vurdering ikke en feil som kunne medføre straffansvar.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.