ANMELDELSE I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING AV VEGTRAFIKKULYKKE DER X OMKOM
A innga, på vegne av sin sønn, anmeldelse av politiet for deres etterforsking av trafikkulykke der sønnens mor omkom. A var av den oppfatning at sjåføren B, som kolliderte med X, forårsaket ulykken enten ved at han var ruspåvirket eller var uoppmerksom pga av andre årsaker. A mente blant annet at politiet skulle ha tatt blodprøve av B.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Fire tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt. Sju personer ble avhørt som vitner. Politiets oppdragslogg for hendelsen og korresponderende dokumenter ble innhentet.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd om grov uforstand i tjenesten og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.
Formålet med etterforskingen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for å avgjøre spørsmålet om tiltale, tjene som forberedelse for rettens behandling av straffeskyld og evt. straffutmåling, jf. straffeprosessloven § 226. I følge vegtrafikkloven § 22a kan politiet ta foreløpig blåseprøve (alkotest) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket når han med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell. Dersom resultatet av testen eller andre forhold til grunn til å tro at føreren var ruspåvirket, kan politiet foreta særskilte undersøkelser, herunder fremstille for blodprøvetaking.
Det fremkom uklarheter mellom vitneutsagn og tekniske spor, og det viste seg i ettertid at slutninger ble trukket for tidlig og på for svakt grunnlag. Det var likevel ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Med bakgrunn i de opplysningene jourhavende hadde på det aktuelle tidspunktet var det heller ikke bevist at hun handlet på et vis som kunne lede til straffansvar da hun besluttet å ikke fremstille B for blodprøvetaking.
Det ble besluttet å iverksette ytterligere etterforsking i saken basert på opplysninger fra de etterlatte. Det er politiet og påtalemyndighetens oppgave å vurdere hvilke etterforskingsskritt som skal benyttes i den enkelte sak. Det må foreligge betydelig kritikkverdige forhold rundt sakens etterforskings- og påtalemessige behandling for at det kan anses å foreligge tjenesteforsømmelse eller grov uforstand i tjenesten.
Spesialenheten fant videre ikke at politiets unnlatelse av å informere A om bistandsadvokatordningen innebar en straffbar tjenestehandling.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med tanke på erfaringslæring knyttet til etterforskingskvalitet og ivaretaking av etterlatte.