ANMELDELSE FOR UNØDIG BRUK AV MAKT
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A opplyste at politiet hadde hentet henne på legevakten for å transportere henne hjem. Da hun ble stengt inne i politibilen ble hun hysterisk og begynte å slå jakken sin i døren. Politiet tok tak i henne. Armene ble forsøkt bendt bak på ryggen samt utover slik at de holdt på å brekke. Samtidig ble hodet hennes også slått i gulvet flere ganger, og politiet satte en fot på hodet hennes. Politiet tok også hendene/armene rundt As hals slik at hun mistet pusten. Politiet transporterte henne til arresten i stedet for å kjøre henne hjem. I følge A skrek hun i et døgn før hun fikk tilsyn av lege i arresten. Hun ble deretter løslatt.
Ca. en uke senere ble A lagt inn til observasjon på legevakten. I følge epikrise fra legevakten var det mistanke om omfattende vold som følge av blåmerker på kroppen. A opplyste at blåmerkene skyldtes politiets behandling av henne. A var også redd for å fortelle hva politiet hadde gjort mot henne.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Politiet var tilkalt til legevakten fordi A nektet å forlate stedet. Politibetjent B forklarte at han satte seg bak i cellerommet på politibilen sammen med A. Han forsøkte å finne ut hva som var problemet og hvorfor hun ikke ville reise hjem. Tjenesteperson C kjørte politibilen. Kjøreturen gikk først greit. A var rolig selv om hun var frustrert. B vurderte at det ikke var nødvending med håndjern. Etter å ha kjørt en kort stund begynte A plutselig å skrike. Hun vrengte av seg jakken og slo den mot B. For å få kontroll på A tok B tak i hennes høyre hånd/arm. Hun hadde venstre arm fri og klarte å ta tak i den ene underarmen til B og klore ham slik at han fikk sår. A ville ikke roe seg og fortsatte med å skrike og klore. B forklarte at han brukte arrestasjonsteknikken «enkel nedpress forover» for å få kontroll på A. Han presset henne fremover og deretter ned på gulvet. I påfølgende bevegelse vridde han kroppen hennes slik at hun ble liggende med sin høyre side ned mot gulvet med hendene bak på ryggen. B satt på kne bak ryggen hennes og holdt begge hendene hennes med sine hender. B bestemte seg for ikke å sette på A håndjern siden det var trangt bak i bilen og han vurderte at han hadde kontroll. Det var heller ikke lang kjøretur til politistasjonen. Tjenesteperson C stanset bilen fordi han hørte et “rabalder” bak i celledelen. Han åpnet bakdøren for å se til A og B. B holdt da i A for å roe henne. Tjenestepersonene ble enige om å kjøre rett til arresten.
A og B ga ulike forklaringer om Bs bruk av makt mot A i cellerommet under transporten. Spesialenheten fant ikke å kunne sette til side Bs forklaring om at A uten forvarsel utagerte på en slik måte at det var påkrevd at han gjenvant kontrollen. I denne situasjonen fremsto maktbruk fra Bs side nødvendig og forholdsmessig. Spesialenheten mente det ikke var andre opplysninger i saken som bevismessig underbygget at politiet hadde opptrådt straffbart.
Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at B ved inkvireringen av A hadde opptrådt straffbart.
Det var ikke opplysninger i saken om at tjenesteperson C hadde utøvd makt mot A. Det var heller ikke opplysninger om at han på annet vis hadde opptrådt straffbart i sin håndtering av A.
Spesialenheten kunne ikke se at politiet i forbindelse med arrestoppholdet hadde handlet på en måte som var straffbar. A hadde fått legetilsyn.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.