ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT, MANGLENDE BEHANDLING AV KLAGE MV.
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A møtte hos Spesialenheten og anmeldte politiet for å ha unnlatt å behandle hans klage over et henleggelsesvedtak i sak hvor han i 2011 hadde anmeldt sin arbeidsgiver for brudd på markedsføringsloven. Han viste videre til at han fra 2011 til 2016 hadde blitt utsatt for trusler og trakassering fra ukjente personer. A mente det mest sannsynlig var arbeidsgiveren som sto bak.
Videre viste A til en hendelse høsten 2014 der han møtte på en politistasjon for å anmelde et tilfelle av trusler ved at noen hadde forsøkt å slå inn døren hans. Han hadde blitt dårlig behandlet og fått et epilepsianfall, uten at politiet ringte etter ambulanse. Under hendelsen skal en politiansatt ha snakket med As mor og spurt om moren var klar over at A ringte til PST. A mente politiet med det brøt taushetsplikten og blåste ham som kilde.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
A ble ikke ansett å ha klagerett i saken som var henlagt, og hans klage var også fremsatt for sent. Selv om hans forklaring om hendelsen høsten 2014 ble lagt til grunn, mente Spesialenheten at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Forholdene var uansett strafferettslig foreldet da anmeldelsen til Spesialenheten ble inngitt. Det samme gjaldt for et eventuelt brudd på taushetsplikten. Sakene hvor A hadde anmeldt trusler og trakassering var henlagt av politiet, og ikke påklaget av A. Spesialenheten kunne ikke se at det var begått noe straffbart i tilknytning til dette.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.