ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
A anmeldte en lensmann (B) for brudd på taushetspliktenfordi B hadde kontaktet As samboers (C) stemor (D) og fortalt at B var domfelt for misbruk av barn. Dette hadde A fått høre av C.
B ble avhørt med status som mistenkt. C og D ble avhørt som vitner. Videre fikk Spesialenheten bistand fra PDMT og Kripos for undersøkelser av Bs søk i politiets registre knyttet til A.
Det fremkom at B via sitt arbeid hadde blitt kjent med at A var domfelt for overgrep mot et barn. B kontaktet etterforsker i saken for å undersøke om det var fare for gjentakelse. Etter nærmere vurderinger og konferering med kollegaer, ble det vurdert nødvendig å kontakte D fordi Ds sønn, som også var Cs bror, jevnlig var på besøk hos A og C. B fortalte D om at A hadde en historikk som var relatert til overgrep mot barn. D var ukjent med denne opplysningen da B ringte henne.
Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at B hadde utgitt taushetsbelagt informasjon om A, jf. straffeprosessloven § 61a nr. 1. Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det likevel ikke bevist at B hadde brutt sin lovbestemte taushetsplikt. Det ble vektlagt at det var registrert saker på A i perioden 2002 -2009, og at han var domfelt for alvorlige seksualiserte handlinger mot barn, samt anmeldt for flere forhold som var henlagt. Varslingen skjedde målrettet ved å kontakte moren til barnet. Videre var det relativt kort tid siden dommen mot A, og han kunne ikke sies å være i en rehabiliteringsfase.
B var også i kontakt med C for å forklare nærmere om de vurderinger som var gjort knyttet til varsling av D. C og As bror møtte ved lensmannskontoret hvor samtalen fant sted. Spesialenheten fant det ikke bevist at A hadde brutt sin taushetsplikt. Det ble vist til at C og As bror i forkant av møtet var kjent med hva A var domfelt for.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.