Sak 520/13-123 – 18.02.2014

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING UNDER UTRYKNING
En person (A) meldte om farlig forbikjøring foretat av politiet under utrykning. A var ute og syklet da han observerte at en politibil under utrykning foretok en forbikjøring i en sving. Han reagerte på forbikjøringen fordi den ble foretatt i en uoversiktlig sving. Rett etter svingen var det midtdeler mellom kjørebanene som gjorde at A mente forbikjøringen var ekstra farlig. I følge A kunne politiets kjøring ha medført en meget stygg ulykke. A hadde påmontert kamera på sykkelhjelmen. Videoopptaket ble oversendt Spesialenheten.
På bakgrunn av meldingen og videoens innhold besluttet Spesialenheten å iverksette etterforsking.
Sjåfør av tjenestebilen (B) og kollega (C) som var eldstemann på patruljen, ble avhørt med status som mistenkt. Ansvarlig leder for operasjonssentralen (D) ble avhørt som vitne. Politiets oppdragslogg ble innhentet fra politidistriktet. Det ble utarbeidet en illustrasjonsmappe fra stedet hvor forbikjøringen fant sted.
B og C befant seg på politistasjonen da de fikk melding om et pågående innbrudd. Naboene på stedet hadde pågrepet en person, og flere andre personer hadde stukket av i en bil. Som fører av tjenestebilen besluttet B å kjøre utrykning til stedet. C var innforstått med beslutningen. Begge var godkjente utrykningsførere. B og C forklarte begge at fører av kjøretøyet er hovedansvarlig for kjøringen, men at leder av patruljen har et ansvar for å avbryte utrykningskjøringen hvis det er grunnlag for det. B var godt kjent på strekningen og hadde kjørt utrykning på stedet flere ganger tidligere. På det aktuelle tidspunktet var det oppholdsvær, god sikt og tørt på veien. Det var en del trafikk på stedet. Patruljen brukte blålys på hele strekningen og sirene ved behov. Da B la seg ut i venstre kjørefelt for å foreta forbikjøringen, observerte han at bilen foran bremset ned og la seg ut til siden. B så også at det kom en bil imot, men vurderte at han ville klare å gjennomføre forbikjøringen før han møtte denne. B og C var av den oppfatning at forbikjøringen var trygg. B følte at han hadde god oversikt og at det ikke oppsto noen farlig situasjon. Verken B eller C erkjente straffeskyld for forholdet.
Videoopptaket viste hele forbikjøringen. Den ga ikke et helt korrekt bilde av hva B og C observerte under kjøringen fordi den var tatt fra en noe annen vinkel. Rett etter at forbikjøringen hadde funnet sted og tjenestebilen var tilbake i rett kjørefelt, passerte en bil i motgående kjørefelt. På bakgrunn av avstanden mellom kameraet og hendelsen fant Spesialenheten det vanskelig å si noe om avstanden mellom kjøretøyene.
Spesialenheten fant at vilkårene for å kjøre utrykning var til stede. Saken ble vurdert etter vegtrafikkloven § 3 som omhandler uaktsom kjøring. Spesialenheten fant ikke bevismessig dekning for å fastslå at det oppsto noen fare i forbindelse med forbikjøringen. Selv om det ut fra videoopptaket kan synes som at motkommende kjøretøy var litt for nær tjenestebilen, var det ikke noe på opptaket som tydet på at kjøretøyet måtte bremse eller svinge unna. Det var heller ikke noe ved adferden til de andre involverte som indikerte at det hadde oppstått en farlig situasjon.
Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at B og C hadde opptrådt uaktsomt i forbindelse med forbikjøringen. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Etterforskingen avdekket at foreliggende praksis ved politidistriktet ikke var helt i samsvar med ”Instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy”. Instruksen forutsetter at operasjonsleder som hovedregel skal beslutte utrykningskjøring, men åpner for at patruljene selv kan fatte beslutningen dersom det ikke er mulig for operasjonsleder å gjøre dette. Dersom patruljen selv beslutter utrykning skal dette normalt varsles til operasjonssentralen snarest mulig.
Forklaringene i saken synes å underbygge at det hadde dannet seg en praksis der patruljene som hovedregel besluttet utrykning selv, og kun unntaksvis kontaktet operasjonssentralen for beslutning ved tvil. Det fremsto heller ikke for Spesialenheten slik at patruljene meldte inn utrykningskjøring til sentralen når de selv fattet beslutningen. Videre fremgikk av sakens opplysning at politidistriktet heller ikke fulgte instruksen hva gjaldt loggføring av utrykningskjøringer. Spesialenheten så at det kunne oppstå praktiske utfordringer ved oppfølging av instruksen, men viste til at instruksen selv åpnet for at det kunne gjøres unntak av kapasitetshensyn. Saken ble av disse grunner oversendt til politimesteren for administrativ vurdering.