ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG SKADEVERK
Politidistrikt: Vest politidistrikt
Anmeldelse: A anmeldte fire polititjenestepersoner for ulovlig å ha tatt seg inn på hans eiendom og foretatt uhjemlet ransaking av bobilen hans. Han mente de også hadde ødelagt låsen på kjøleskapet i bobilen og opplyste at narkotikahunden som ble brukt skitnet til inventaret.
Spesialenhetens vurdering:Etterforskingen viste at de fire polititjenestepersonene i forkant av ransakingen, som fant sted på nattestid, hadde fått opplysninger om at A var involvert i sak hvor en person tidligere på kvelden var pågrepet med en sekk inneholdende store menger narkotiske stoffer. Tjenestepersonene hadde fått muntlig beslutning om ransaking fra påtalejurist, og det var ingen bevismessige holdepunkter for at det ble begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med gjennomføringen av ransakingen.
Det kom imidlertid gjennom etterforskingen frem at oppdraget etter all sannsynlighet ikke var meldt inn til operasjonssentralen. Dette ble vurdert uheldig, både av hensyn til styring av ressurser, tjenestepersonenes sikkerhet og notoritet. Videre ble straffesaken mot A først opprettet over fem uker etter at ransakingen ble gjennomført. Rapport om ransakingen ble først skrevet etter at Spesialenheten flere ganger hadde henvendt seg til politidistriktet for å skaffe til veie dokumentasjon som kunne belyse forholdet. Dette var klart i strid med både regler i straffeprosessloven, politiregisterloven og politiinstruksen. Spesialenheten bemerket at notoritet rundt politiets bruk av prosessuelle fullmakter og tvangsmidler er essensielt med hensyn til borgernes rettssikkerhet og mulighet for etterfølgende kontroll. Ransaking på en privat adresse på nattestid ved bruk av hund er et inngripende tvangsmiddel. Samlet sett mente Spesialenheten at den manglende notoriteten rundt oppdraget og ransakingen utgjorde en grov tjenestefeil.
Spesialenheten mente B (leder av ransakingen) og C (eldste tjenesteperson og dermed leder av oppdraget som sådan) måtte anses ansvarlig for manglene. Det var ingen holdepunkter for at de forsettlig hadde forsømt sine tjenesteplikter. Det ble lagt til grunn at den manglende oppfølgingen av saken blant annet skyldtes manglende kommunikasjon, at tjenestepersonene tilhørte ulike tjenestesteder og ferieavvikling. Spesialenheten mente det ikke kunne bevises utover enhver rimelig tvil at B og/eller C hadde opptrådt grovt uaktsomt.
Spesialenhetens avgjørelse: Saken vedrørende grunnlag for og gjennomføring av ransaking er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken vedrørende manglende notoritet rundt oppdraget og ransakingen er henlagt etter bevisets stilling.
Rettslig grunnlag: Straffeloven §§ 171 og 172 om henholdsvis forsettlig og grovt uaktsom tjenestefeil.
Administrativ vurdering:Saken er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering i læringsøyemed.