Sak 552/13-123 – 03.12.2014

ANMELDELSE FOR Å HA SKUTT EN HUND
Spesialenheten mottok tre anmeldelser etter at politiet hadde skutt en hund av rasen Malinois i forbindelse med en brannutrykning. Anmeldelsene var inngitt på bakgrunn av vitneopplysninger gitt til media. Ingen av anmelderne hadde vært til stede under hendelsen. Det ble blant annet stilt spørsmål ved hjemmelen for å ha avlivet hunden. Det var vist til at vitne(r) hadde observert at hunden hadde vært rolig, og ikke aggressiv. Det ble anført at politiet hadde jaget hunden og at det var unødvendig og uforholdsmessig å skyte den da andre alternativer ikke var forsøkt. Det ble også stilt spørsmål ved avlivingsmetoden og om hunden hadde lidd.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak. Tjenestemann A og B ble avhørt som mistenkt. Brannmann C, tjenestemann D, naboene E og F ble avhørt som vitner.
Med bakgrunn i sakens opplysning la Spesialenheten til grunn at hunden hadde angrepet og bitt brannmann C i armen. Forut for denne hendelsen hadde hunden virket rolig, og tjenestemann A hadde vurdert at det ikke var nødvendig å foreta seg noe overfor hunden. Nabo E opplyste at hunden var aggressiv og vanligvis gikk med munnkurv. Han og familien var redd hunden. Barna på 7 og 10 år hadde søkt tilhold i barnehagen ved boligen siden barnehagen var inngjerdet. Etter at hunden hadde bitt brannmann C, ga A beskjed til operasjonssentralen at han bevæpnet seg og ville skyte hunden. Hunden hadde da gått oppover gaten. Tjenestepersonene B og D hadde ankommet og gikk for å se etter hunden. Hunden kom gående på motsatt side av gaten. Da den nærmet seg tjenestepersonene, kom den mot dem. Tjenestepersonene oppfattet at den ville angripe og C skjøt to skudd i hundens frontparti. Den døde ikke, men gikk i stedet inn på et grøntområde. Det oppholdt seg personer på grøntområdet slik at C ble forhindret fra å skyte. Hunden snudde og gikk på ny til angrep på C. C skjøt den da med flere skudd. Den ble også gitt en morfinsprøyte for å sikre at den var død.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd om grov uforstand i tjenesten. Det ble vist til hundeloven § 14 om at et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse.
Spesialenheten fant det ikke bevist at det var gått lenger enn det som var nødvendig for å avverge skade. Det ble vist til at hunden hadde angrepet en brannmann og deretter forsøkte å angripe en politimann. Hunden var nær B og han måtte reagere raskt. Det var ikke andre aktuelle alternativer.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
En dyrevernorganisasjon påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt henleggelsen.