ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK
A anmeldte to tjenestemenn for unødig maktbruk.
Spesialenheten opptok forklaring fra A. Tjenestemann B ble avhørt som mistenkt. Videre ble det innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Legevakten opplyste at bildeopptaket automatisk var slettet etter 1 uke.
A forklarte at han var på legevakten. Det var lang ventetid, og han ble utålmodig. Han snakket med resepsjonisten flere ganger. En patrulje ankom med en pasient, og resepsjonisten snakket med tjenestemennene. De ga A beskjed om å sette seg og vente på tur. A ville forklare hvorfor han var der etc. og tok på armen til den ene tjenestemannen. Tjenestemannen tok da umiddelbart tak i armen til A og vred den bak ryggen hans.
Tjenestemennene forklarte at resepsjonisten opplyste at hun hadde problemer med en mann på venterommet. Tjenestemennene tok kontakt med ham, og oppfattet at han var tydelig beruset. Han ble bedt om å forlate legevakten, noe han nektet. A opplyste at han var “såpass mye høyere i systemet enn tjenestemennene at det ikke ville koste ham noe å ta i fra dem jobbene”. De oppfattet ikke at As klapp ikke var et vennlig klapp på skulderen. Tjenestemennene tok tak i As armer og gjentok pålegget om at han måtte forlate stedet. A forlot etter hvert stedet.
Spesialenheten viste til at politiet skal søke å gjennomføre tjenesteoppdraget gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak, jf. politiloven § 6 første og annet ledd. Videre kan det benyttes makt i medhold av politiloven § 6 annet ledd.
Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennenes opptreden innebar en straffbar tjenestehandling. Enhver plikter straks å rette seg etter politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Det var ikke grunn til å betvile at A flere ganger var blitt bedt om å forlate legevakten uten at han etterkom dette.
Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 228 første ledd og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, som intet straffbart forhold anses bevist.
Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.