ANMELDELSEFOR OVERDREVEN MAKTBRUK
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en politiførstebetjent B for overdreven maktbruk mv. Hun viste til at B hadde dratt henne i buksen og ransaket henne, presset henne mot en politibil, bøyd armen hennes slik at hun fikk vondt, påsatt henne håndjern og kastet henne inn i en politibil. Hun fikk blåmerker som følge av behandlingen. B skal også på et tidspunkt at sagt at han var «drittlei» henne. Hendelsen skjedde i forbindelse med at politiet stanset og pågrep en venn (X) av B. Han ble pågrepet og innsatt i arrest, mens hun ble sluppet fri da de kom til politistasjonen og bortvist fra området i 24 timer.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenhetens vurdering:
Politibetjent D stanset X og A fordiX var etterlyst. D ba om bistand, og politiførstebetjent B og politibetjent C kom til stedet. Under ransaking av X fant D narkotika. B stod da sammen med A og hun nektet å oppgi personalia. D fant da grunn til å ha kontroll på henne. Da D tok tak i A, satte hun seg opp, og C måtte bistå. De brukte makt for å sette på henne håndjern. Grunnet As aggressive atferd og verbale ytringer brukte de også makt for å få henne inn i celledelen på politibilen. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile tjenestepersonenes beskrivelser av As atferd og la til grunn at det var det at hun satte seg opp som foranlediget den videre maktbruken. Sett hen til omstendighetene på stedet, fant Spesialenheten at det var grunnlag for å bruke makt for å få kontroll på A. Verken As eller polititjenestepersonenes nærmere beskrivelser av maktbruken ga etter Spesialenhetens syn noen holdepunkter for at denne var av en slik karakter at den kunne danne grunnlag for straffansvar.
På bakgrunn av etterforskingen måtte det videre legges til grunn at A ikke oppga personalia og at det derfor var grunnlag både for å visitere henne og innbringe henne til politistasjonen. Dette sett i sammenheng med As atferd på stedet, gjorde at Spesialenheten ikke fant at den kortvarige frihetsberøvelsen og forflyttingen av henne innebar en straffbar tjenestehandling. Heller ikke beslutningen om bortvisning ble vurdert å være straffbar.
Politiførstebetjent B erkjente å kunne ha sagt til A at han var «drittlei» henne. Dette skjedde i forbindelse med den korte kjøreturen, hvor hun gjentatte ganger skulle ha spurt om hans tjenestenummer og sagt at han kom til å miste jobben på grunn av dette. Spesialenheten påpekte at ordbruken ikke var i tråd med kravene til en polititjenestepersons opptreden og kunne tilsi at B ikke beholdt den ro som må kunne kreves av en erfaren polititjenesteperson i en slik situasjon. Spesialenheten fant uttalelsen kritikkverdig, men ikke straffbar.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.