ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiadvokatene B og C for grov uforstand i tjenesten ved feilaktig å ilegge ham et besøksforbud mot sin daværende kone, D. Han mente videre at det var grunnlag for å mistenke politiet for korrupsjon på bakgrunn av deres lange rekke av tjenestefeil over tid. A viste til flere hendelser som underbygget innholdet i anmeldelsen. Blant annet viste han til at politiet ikke hadde innkalt ham til avhør eller tatt i mot hans anmeldelser.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering:
Bakgrunnen for anmeldelsen var en separasjon mellom A og D, der det oppsto konflikt knyttet til blant annet fordeling av en leilighet og om samvær med felles barn. Begge anmeldte den andre for skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. As anmeldelse ble ikke registrert før ca. fire måneder etter den aktuelle hendelsen. D ba om at A ble ilagt besøksforbud, hvilket først ble besluttet av politiadvokat B, og senere nedtegnet av politiadvokat C. Tingretten opprettholdt besøksforbudet. Anken fra A ble avvist av lagmannsretten. A ble senere domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 390 a.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at ileggelse av besøksforbud er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve. Videre ble påpekt at beslutningen hadde vært gjenstand for rettslig prøving. Spesialenheten påpekte at politiet plikter å ta imot anmeldelser, samt at disse skal snarest skal registreres. Selv om det tok lang tid før politiet registrerte og behandlet anmeldelsen fra A, ble det ikke funnet grunnlag for ytterligere undersøkelser. Det ble særlig vist til at politiet hadde kontaktet A samme dag som han innga anmeldelsen for å avklare om han ønsket å opprettholde anmeldelsen, samt for å gjøre ham kjent med anmelder- og vitneansvaret. A utviste ingen vilje til å bidra til registreringen av anmeldelsen og ble orientert om at saken derfor ikke ville bli registrert på det tidspunktet. Den ble senere registrert og henlagt som åpenbart grunnløs. Øvrige anførsler fra A ble heller ikke funnet å foranledige ytterligere undersøkelser.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.