Sak 824/14-123 – 16.06.2015

ETTERFORSKING AV BILFORFØLGELSE DER A KJØRTE UT I SJØEN 4. DESEMBER 2014
Spesialenheten ble varslet om at A, som tidligere på dagen hadde skadet seg med kniv, hadde stukket av fra legevakten og tiltvunget seg en bil. Under bilforfølgelsen kjørte A i sjøen fra en dypvannskai. Han ble hentet opp av dykkere etter ca. 15 minutter og ble innlagt på intensivavdelingen ved Stavanger sykehus. A døde på sykehuset to dager senere.
Spesialenheten rykket ut og iverksatte etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd.
Fire tjenestepersoner ble avhørt som mistenkte og fire sivile personer ble avhørt som vitner. Videre ble aktuelle dokumenter fra politidistriktet innhentet, samt lydlogg fra politisambandet. Spesialenheten undersøkte om hendelsen var tatt opp av overvåkningskameraer, men det ble ikke funnet opptak som var av interesse for etterforskingen. Det ble oppnevnt bistandsadvokat for As sønn. A ble obdusert.
Politiet fikk 4. desember 2015 melding om at en mann hadde lånt en kniv og ikke levert kniven tilbake. Melder var bekymret over hva mannen ville gjøre med kniven. Politiet rykket ut. Det var gitt ordre om bevæpning. Mannen ble funnet, og han hadde skåret seg på underarmene. Han var rolig og bevisst, men preget av at han hadde blødd en del. Politiet vurderte at det ikke var en politisak, og han ble tatt med til legevakten av helsepersonell.
Politiet mottok melding om at A hadde stukket av fra legevakten, og politiet sendte ut mannskaper for å lete etter ham. Det innkom melding om at A befant seg i parkeringsanlegget, og man fryktet at han hadde til hensikt å ta sitt liv ved å kaste seg ut fra anlegget. Deretter innkom melding om at A hadde tiltvunget seg en bil inne i parkeringshuset. Politiet forsøkte å sperre inngangen til parkeringshuset, men A kom seg ut. Flere patruljer kom til, og de kjørte etter A for å stanse ham. Det ble gjort flere forsøk på å stanse A ved bruk av stopp-stikk og ved å sperre ham med tjenestebilene. Tjenestepersonene forklarte at de fortløpende vurderte forfølgelsen og at de vurderte den som forsvarlig, kontrollert og nødvendig. Det oppsto ikke situasjoner som fremsto som åpenbart farlige for øvrig trafikk. På bakgrunn av As adferd fryktet de at han kunne ha til hensikt å ta sitt liv ved å frontkollidere med annet kjøretøy. De vurderte det som påkrevd å stanse ham. Tjenestepersonene antok at A ville stanse på kaia side det var en blindvei. De hadde ikke sett for seg at han ville kjøre ut i sjøen. Det fremsto for dem at han gjorde det med vilje. Et vitne til hendelsen forklarte at bilen straks begynte å synke da den traff vannet, og at sjåføren ble sittende i førersetet uten å gjøre tegn på å forsøke å komme ut av bilen. Tjenestepersonene hoppet ut i vannet og forsøkte å dukke etter mannen, men bilen lå for dypt. Selv forsøkte han med kranen på båten sin å heise opp bilen, men lyktes ikke. Dykkere kom til stedet etter kort tid.
Spesialenheten skal iverksette ulykkesetterforsking dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, jf. straffeprosessloven § 67 åttende ledd, jf. påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, og vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.
I følge vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 bokstav a og b, kan utrykningskjøretøy og politikjøretøy i tjeneste fravike de nærmere angitte bestemmelsene i vegtrafikkloven og trafikkreglene dersom det er nødvendig. Videre vises det til instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy av 1. mai 2009 pkt. 3.2. og 3.3.
A tiltvang seg en bil og det ble gjort flere forsøk på å stanse ham. Det var ikke tvilsomt at A var klar over at politiet ønsket at han skulle stanse. Tjenestemennene forklarte at de anså det nødvendig å stanse A fordi de fryktet at han ville skade seg selv eller andre. Det ble gjort forløpende vurderinger av om forfølgelsen skulle fortsette.
Det fremsto for Spesialenheten at A bevisst kjørte ut i sjøen. Det ble vist til tjenestemennenes og vitnets forklaring. Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene ved sin kjøreadferd presset A til å kjøre i sjøen, eller på annet vis opptrådte på et en slik måte at det kunne lede til straffansvar. Det var videre ikke opplysninger som tilsa at det fra politiets side var handlet straffbart i forbindelse med redningen av A.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.