ANMELDELSE FOR MANGELFULLT TILSYN I ARRESTEN
A anmeldte tjenestemenn for manglende oppfølging i arresten ved at han ikke fikk nødvendig legetilsyn. A ble pågrepet og innsatt i arrest siktet for legemsbeskadigelse av en taxisjåfør. I forbindelse med hendelsen med taxisjåføren hadde A falt ned fra en høy mur og skadet foten.
Flere tjenestepersoner og arrestforvarere som hadde hatt kontakt med A, ble avhørt som mistenkt. Kopi av politiets dokumenter, oppdragslogg og arrestlogg ble innhentet. Siden forholdet var anmeldt nærmere 3 måneder etter hendelsen var det ikke mulig å sikre bildeopptak fra arresten.
Det var på det rene at A ved løslatelsen ble brakt til legevakten og deretter innlagt ved ortopedisk avdeling grunnet brudd i kneet.
Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten ikke at opplysninger om skaden i foten var fremkommet på slik måte ved pågripelsen og inkvireringen at noen av de involverte tjenestemennene kunne bebreides for å ha unnlatt å fremstille A for lege. Tjenestemennenes forklaringer sto i sterk motstrid til As forklaring om at han ble båret inn i arresten. Bilde tatt ved inkvireringen viste at A sto oppreist, og A hadde til flere tjenestepersoner opplyst at det var en gammel idrettsskade. A hadde ikke hatt fokus på smerter i foten. Saken ble for tjenestepersonene som var involvert i pågripelsen og inkvireringen henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Situasjonen endret seg etter at A var i kontakt med arrestforvarer og ga uttrykk for smerter i foten og at han ønsket legetilsyn. Grunnet betydelig kommunikasjonssvikt mellom arrestforvarer og ledende arrestforvarer, ble As ønske ikke videreformidlet og tatt tak i. Manglende loggføring gjorde det vanskelig for de ansatte å føre kontroll eller få oversikt over alvoret i situasjonen og hvem som skulle utføre de ulike oppgavene. Arrestforvarernes opptreden kunne imidlertid ikke karakteriseres som kvalifisert klanderverdig, og saken ble for dem henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble sendt til administrativ vurdering da Spesialenheten mente det særlig var grunnlag for å gå gjennom rutiner knyttet til ansvar, situasjoner der innsatte gjentatte ganger ga utrykk for at de trenger legetilsyn, samt rutiner for loggføring av slike ønsker.