PÅTALEUNNLATELSE FOR SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt og søk i politiets registre uten tjenestemessig behov. A hadde mottatt en bildemelding fra B som viste politiets registreringsbilde av A tatt av henne i forbindelse med straffesak der hun er domfelt. A mente B måtte ha vært inne i politiets register og tatt bilde med sin mobiltelefon.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Søk i politiets registre uten tjenstemessig behov
Det følger av politiregisterloven § 21 første ledd at tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang til opplysninger, eller opplysninger kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det er et tjenestemessig behov og det er til formål som omfattes av loven. Politiregisterloven trådte i kraft 1. juli 2014. Bestemmelsen i § 21 første ledd innebærer at direktiver som også tidligere gjaldt for bruk av politiets registre nå er gitt i lovs form. Det var også forut for politiregisterlovens ikrafttredelse klart forutsatt at den enkelte tjenesteperson er gitt tilgang til registrene i egenskap av sin tjenesteutførelse for politiet og at systemene kun skal brukes til formål i tjenesten. Spesialenheten fant, på bakgrunn av Bs erkjennelse og registerundersøkelser foretatt av Kripos og PIT, det bevist at han foretok søk på A i BL og at han sendte snapchat som han hadde tatt av registreringsbildet i politiets system. B opplyste at han ikke arbeidet med sak(er) som omhandlet A eller hadde annen tjenstlig grunn til å søke på henne. Det fremsto for Spesialenheten som at B søkte på A av nysgjerrighet.
Ikke ethvert brudd på en tjenesteplikt vil kunne anses å innebære en straffbar handling. Det må blant annet ses hen til pliktbruddets karakter og hvor graveredende handlingen er. Riksadvokaten besluttet 7. mai 2015 i en sak som gjaldt søk i politiets registre uten tjenestemessig behov å gi påtaleunnlatelse til en person som var midlertidig ansatt i en sivil stilling i et politidistrikt. Personen hadde i tiden fra november 2013 til mai 2014 ved tre anledninger foretatt søk i politiets registre på en kollega, kollegaens ektefelle og en nevø. Riksadvokaten viste i avgjørelsen til at det i klagen fra kvinnens arbeidsgiver (politimesteren) blant annet var anført at allmennpreventive hensyn og faren for taushetsbrudd i politiet taler for en reaksjon. Det ble videre vist til at profesjonell informasjonshåndtering er viktig for tilliten til politiet. Saken vedrørende B hadde visse likhetstrekk med ovennevnte, og Spesialenheten fant at det ut fra en samlet vurdering var grunn til å reagere med en vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid, jf. straffeprosessloven § 69.
B hadde til Spesialenheten opplyst at han høsten 2016 i politiets register hadde søkt på X og Y. Søkene ble utført etter anmodning og samtykke fra X og Y.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B ved dette hadde opptrådt straffbart. X og Y ville ved å kontakte politiet ha fått opplyst deres status i straffesakene. Det var ikke opplysninger om at B hadde utgitt annen informasjon enn det X og Y hadde anledning til å få.
TaushetspliktB er i kraft av sin stilling undergitt lovbestemt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23 flg. Forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på lovbestemt taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde brutt sin taushetsplikt. Snapchat-en ble sendt til A og bildet var av henne. Det var ikke opplysninger om at B hadde formidlet informasjon fra politiets registre til andre. Denne delen av saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Det er ilagt påtaleunnlatelse for overtredelse av straffeloven § 171.