ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.
A anmeldte et politidistrikt for manglende notoritet, kontroll og objektivitet knyttet til politidistriktets håndtering av våpensak. A anmeldte også brudd på taushetsplikt overfor Konfliktrådet/barneverntjenesten.
Spesialenheten opptok forklaring fra A, og innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.
I henhold til beslutning om inndragning av våpen og tilbakekall av våpenkort, ble A oppsøkt på bopel. I følge politiets anmeldelse lå det to våpen i A bil. Våpnene var ikke i futteral og ikke adskilt. To våpen som ble funnet i As våpenskap var ikke registrert på As våpenkort. Politiet tok beslag i våpnene. A påklaget avgjørelsen om at han ikke kunne ha våpen.
Politiet besluttet ransaking hos A med bakgrunn i mistanke om overtredelse av straffeloven § 390a. Det forelå ransakingsbeslutning fra tingretten. Politiet tok beslag i to våpen tilhørende A. A påklaget beslutningen om beslag, og viste til at våpnene var produsert i 1865 og var pyntegjenstander. Tingretten mente det ikke var sannsynlig at våpnene var skytevåpen etter våpenloven, og politiets opprettholdelse av beslaget ble ikke tatt til følge.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart eller at ytterligere etterforsking ville lede til nye bevis for straffbare tjenestehandlinger. Det ble særlig vektlagt at saken om våpnene hadde vært underlagt domstolsbehandling i to instanser, og at beslaget var blitt opphevet av retten.
Om innhenting av opplysninger om A fremgikk at barneverntjenesten var i kontakt med politiet vedrørende innhenting av opplysninger om A og hans familie. Politidistriktet opplyste om en hendelse i 2010 hentet fra politiets oppdragslogg. Det var ikke for Spesialenheten kjent at det var gitt tilsvarende opplysninger til Konfliktrådet.
Politiet har en samarbeidsplikt med andre offentlige myndigheter, blant annet med “sosialmyndigheten”, og skal underrette om forhold av antatt interesse for deres virksomhet. Politiets samarbeidsplikt med barnevernet er regulert i lov om barneverntjenester § 6-4 annet ledd.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.