ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG MAKTBRUK
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Sør-Vest politidistrikt mottok fra et sykehus brev med informasjon om en hendelse som fant sted da en politipatrulje oppsøkte sykehuset for å avhente klærne til en pasient. Pasienten var med bakgrunn i en hendelse forgående dag siktet i en straffesak og klærne hans skulle beslaglegges som bevis. Sykehuset viste i brevet til at flere ansatte hadde reagert på det de mente var unødvendig bruk av makt mot pasienten. Ansatte ved sykehuset, som var til stede da hendelsen fant sted eller kom til og observerte deler av hendelsen, hadde etter hendelsen en gjennomgang av det som hadde skjedd uten at politiet deltok. Flere ansatte hadde etter gjennomgangen skrevet avviksmeldinger. Avviksmeldingene var vedlagt brevet som ble sendt til politiet. Sør-Vest politidistrikt oversendte sykehusets brev til Spesialenheten for politisaker.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra fornærmede (A). Tjenesteperson B og politistudent C er begge avhørt med status som mistenkt. 6 ansatte ved sykehuset er avhørt som vitner.
Med samtykke fra fornærmede er det blant annet innhentet legejournal, legeerklæringer og helseopplysninger. Det er innhentet innkomstnotat og andre opplysninger knyttet til As ankomst til sykehuset. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.
Det er ikke opplyst å forefinnes bildeopptak fra hendelsen. Det er fra sykehuset innhentet bilder tatt av As ansikt etter politiets bruk av makt mot ham.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenhetens vurdering:
Saken reiste spørsmål om lovligheten av bruk av makt knyttet til bruk av slag mot As hode/ansikt og i sammenheng med nedlegging av A i bakken (gulvet). Det ble fra A selv og flere vitner anført at det etter at A var lagt ned i bakken på magen ble utøvd så sterkt press mot ham slik at han i noen sekunder «falt bort»/ mistet bevisstheten.
Bruk av slag mot As ansikt
Spesialenheten la til grunn at A ved patruljens ankomst til sykehuset ble informert om patruljens ønske om å få utlevert hans klær og at A da ble forbannet. I følge forklaringer fra B og C fikk de i møtet med A raskt et inntrykk av at A ikke ville gi fra seg klærne uten kamp. B, som ikke ønsket noen kamp med A, gikk derfor ut av pasientrommet og ringte til politiets operasjonssentral. Han ba om at det ble sendt ytterligere en patrulje til stedet. Bs vurdering var at oppdraget lettere kunne la seg løse dersom de var flere tjenestepersoner.
Da B kom inn på pasientrommet igjen hadde A stått opp fra sengen og stod oppreist. Han var sint og rev av seg T- skjorten han hadde på seg slik at den spjæret. Han krøllet T-skjorten sammen og kastet den i ansiktet på B. I følge B tok A deretter tak i beltet han hadde i buksen og forsøkte å rive det løs.
B fryktet at A ville bruke beltet som et våpen og tok derfor tak i beltet og dyttet A bakover mot sengen. A reiste seg da raskt opp igjen og gikk mot B. Det oppstod et basketak mellom A og B hvor det fra begges side blant annet ble brukt slag.
B har om de første slagene han slo mot A forklart at han opplevde at A holdt et såkalt «kyllinggrep» over nakken hans og at han ble holdt fast i dette grepet. For å frigjøre seg fra grepet valgte B å slå 2-3 slag mot As ansikt. Da B lykkes med å komme seg løs og skape litt avstand til A, spyttet A B i ansiktet. I følge B ble det da på ny «kaving» der han sammen med C prøvde å få kontroll på A. For å oppnå kontroll på A slo B mot As ansikt et par ganger til. A ble med innsats fra flere personer etter det lagt i bakken og påført håndjern.
A har forklart til Spesialenheten at han ikke husker detaljer fra basketaket med B, men sier det kan stemme at han etter å ha blitt dyttet tilbake reiste seg opp og gikk til fysisk angrep mot B. A kan ikke utelukke at han var den som slo først. Han husker ikke å ha tatt tak rundt Bs nakke, men vil heller ikke utelukke at det kan ha skjedd. A husker ikke å ha spyttet mot B, men sier at det sikkert er sant, når andre sier det. A mener han ble slått to ganger av B mens armene hans ble holdt fast. I følge A gikk det 3-4 sekunder mellom de to slagene. A har beskrevet at han er kraftig bygget, er 185 cm høy og veier ca. 100 kg.
C har i likhet med B forklart at A var i ferd med å løsne på beltespennen da A dyttet han tilbake. I følge C reiste A seg etter at han var dyttet raskt opp og sprang mot B. Da C observerte at A holdt en arm rundt halsen/nakken til B grep C inn for blant annet å hjelpe B med å komme fri fra As grep. C har forklart at han ved hjelp av sin egen kroppsvekt klare å presse A så mye bakover at A mistet noe av grepet rundt B. I sammenheng med dette hørte C to «klask» som han oppfattet som slag fra B mot A. Da de hadde lykkes med å reise A mer opp hørte C på ny slag. Han så heller ikke denne gangen at det ble slått og har forklart at han er usikker på om B slo de siste slagene mot A før eller etter at B var spyttet mot.
Flere av de sykehusansatte har i sine avviksmeldinger og i forklaringer til Spesialenheten fremholdt at de siste slagene B slo mot As ansikt var unødvendige. Dette fordi C og en av de sykehusansatte (D) da hadde grep om As armer. De oppfattet A å være under kontroll og ropte til B at han måtte slutte å slå og at de måtte få lagt A ned. En av de sykehusansatte har forklart at hun oppfattet at B ble ekstra sint da A spyttet ham i ansiktet.
Spesialenheten vurderte Bs bruk av slag mot A i forhold til straffelovens bestemmelser om nødverge, jf. straffeloven (2005) § 18 første og annet ledd.
Spesialenheten la til grunn at B dyttet A tilbake fordi han fryktet voldsbruk fra As side. En slik maktbruk fra Bs side kunne i seg selv ikke anses straffbar. Det ble videre lagt til grunn at basketaket som fulgte etterpå oppstod som en følge av As reaksjon på å bli dyttet. Det ble ansett bevist at B i den første sekvensen hvor B brukte slag slo fordi A holdt ham i et grep som var farefullt. Spesialenhetens vurdering var at bruken av slag i sammenheng med dette var å anse som forsvar mot et ulovlig angrep og derfor lovlig etter straffeloven (2005) § 18. Spesialenheten anså det ikke bevist at forsvarshandlingen gikk lenger enn nødvendig eller at den åpenbart gikk ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er.
Spesialenheten fant det vanskeligere å ta stilling til spørsmålet om Bs etterfølgende bruk av slag mot As ansikt/hode er en lovlig handling. Enheten har i sitt vedtak i saken gitt uttrykk for at behandlingen av dette spørsmålet har butt på tvil.
Bs forklaring om situasjonen da han slo de to siste slagene mot As hode avvek fra forklaringene fra flere vitner. Vitnene mente A var bragt under en grad av kontroll som gjorde at det var unødvendig å bruke flere slag. Slagene ble av flere vitner også oppfattet å være en reaksjon fra Bs side på å bli spyttet på.
Spørsmålet om B har opptrådt straffbart må ta utgangspunkt i hans oppfatning av situasjonen han befant seg i der og da, jf. straffeloven (2005) § 25, første ledd.
B forklarte at han oppfattet A som rabiat og at han ikke oppfattet at C og D hadde kontroll på A. B viste for øvrig til at han er trent til å bruke de maktmidler som er nødvendig for å oppnå kontroll i en situasjon som den her aktuelle. B ønsket å få A ned i bakken og få satt på ham håndjern.
Selv om flere av vitneobservasjonene knyttet til de siste slagene ble vurdert å avvike fra Bs forklaring om hans oppfatning av situasjonen, ga disse forklaringene etter Spesialenhetens vurdering ikke et klart og entydig bilde av de faktiske forhold, ei heller av om A var bragt under en form for kontroll som gjorde at videre maktbruk framstod som unødvendig og uforholdsmessig.
Det ble lagt til grunn at kjempingen mot A for B, C og D var intens og at det underveis var vanskelig å ha et klart bilde av hverandres handlinger, hvilke grep som var satt og graden av kontroll. D forklarte om situasjonen da A spyttet mot B at han da hadde oppgitt kontrollen på As arm og overlatt den til «politibetjenten». D hadde sin oppmerksomhet mot A s føtter. Da A spyttet mot B satt A ifølge D nede på gulvet. D hørte at det ble slått, men så ikke slagene. D har videre forklart at han ikke vet om A i det hele tatt fikk med seg at han grep inn i situasjonen.
Spesialenheten la til grunn at spyttingen fra A for B fortonet seg som et uttrykk for A ikke hadde gitt opp kampen. Det ble videre ansett bevist at det også etter at B hadde tildelt A de siste slagene var behov for å bruke betydelig makt for å få lagt A ned i bakken og bragt under kontroll. En av de sykehusansatte forklart at hun oppfattet at A, etter han var slått, forsøkte å gripe hos B, som om han grep etter hans tjenestevåpen. (Merknad: A hadde lagt igjen sitt våpen i bilen)
A ble etter hendelsen lagt i reimer på sykehuset og observert. Han ble etter kort tid overført til en annen avdeling for undersøkelse med henblikk på behov for skadebehandling. A ønsket etter noe venting ikke å medvirke til videre utredning. Han ble senere samme dag satt i politiarrest.
Saken ble for B henlagt av Spesialenheten i forhold til straffeloven § 271 og straffeloven § 171 etter bevisets stilling.
Bruk av makt mot A i sammenheng med at han ble lagt i bakken.
Spesialenheten la til grunn at A en kort stund etter at han ble lagt i bakken «falt bort» og at han etter noen få sekunder kom til seg selv igjen da han var lagt over på siden og det var utøvd press mot brystbeinet hans. I følge A selv var årsaken til at han falt bort at han fikk pustebesvær i sammenheng at med at han ble holdt nede på magen og hadde press ovenfra. Etter Spesialenhetens vurdering var det også nærliggende å anta at anstrengelsen forbundet med det forutgående basketaket kan ha virket inn på As situasjon.
Å legge en person i mageleie er en innlært metode som når det fremstår som absolutt nødvendig brukes av politiet for å få kontroll på en kjempende person. Ved bruk av mageleie skal det utvises særlig aktsomhet slik at forholdene for åndedrett og respirasjon optimaliseres. I henhold til politiet egne direktiver skal kroppstyngden ved bruk av mageleie ligge over egne ben med støtte mot personens korsrygg og ikke mot rygg/nakke.
Det kunne i saken reises spørsmål om det samlede press som ble utøvd mot As overkropp etter at han ble lagt i bakken var nødvendig og forsvarlig maktbruk. Det ble særlig vist til forklaringen fra C om at han ble sittende med begge bena over A og at han presset A i bakken ved bruk av armene og egen kroppsvekt. Det kunne etter Spesialenhetens vurdering imidlertid ikke legges til grunn at C alene utøvde press mot A. I følge ett av vitnene lå den ene politimannen og flere av hans sykehuskollegaer over A da han ikke fikk puste.
Ut fra etterforskingsresultatet, og den tvil som knyttet seg til forsvarligheten av bruk mot makt mot A etter at han var lagt i bakken, ble saken også for C henlagt i forhold til straffeloven § 271 og straffeloven § 272 etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken er for B og C henlagt etter bevisets stilling.
Selv om Spesialenheten ikke fant det bevist at B eller C hadde opptrådt straffbart, ble saken ansett å være av interesse for politiet i læringssammenheng. Saken ble sendt til Sør-Vest politidistrikt for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd.