ANMELDELSE AV MANGLER VED OPPFØLGING AV 13-ÅRING OG VERGER
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelse:
A anmeldte politiet for en rekke hendelser hvor hun mente sønnen hennes på 13 år (B) var behandlet kritikkverdig. Blant annet var det vist til at fire uniformerte tjenestepersoner en ettermiddag hadde kommet hjem for å ransake. Videre mente A at politiet hadde sendt flere unødvendige bekymringsmeldinger til barnevernet.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten innhentet og gjennomgikk straffesaker mot B og oppdragslogger hvor han var omhandlet. Av materialet fremgikk det at politiet over tid hadde observert B i områder kjent for rus-, volds- og vinningskriminalitet og i kontakt med personer som var kjent for politiet. Politiet hadde vært i kontakt med B og hans foreldre i forbindelse med flere hendelser, og det var også kommet tilbakemeldinger fra skole og barnevern som gjorde politiet bekymret. Etter samtale med foreldrene, hvor de var foreholdt politiets bekymring og fikk enkelte hendelser dokumentert, ble B med foreldrenes samtykke ilagt forbud mot å oppholde seg i visse områder. Politiet informerte foreldrene om at det ville bli sendt bekymringsmeldinger til barnevernet ved brudd på oppholdsforbudet, og dette ble gjort ved flere anledninger. Det ble også sendt varsler til barnevernet om iverksatt etterforsking mot B. Spesialenheten mente politiets kontakt med barnevernet var i tråd med opplysnings- og varslingsplikten de er pålagt i barnevernloven og straffeprosessloven.
Når det gjaldt ransakingen, var det ikke tvilsomt at det var rettslig grunnlag for denne. Spesialenheten påpekte imidlertid at ransaking på bopel i sak mot et barn på 13 år er et svært inngripende tvangsmiddel, og at det må stilles store krav til grundighet i vurderingen av både grunnlaget for og forholdsmessigheten av slik tvangsmiddelbruk, både i beslutningsprosessen og ved gjennomføringen. Spesialenheten stilte spørsmål ved at det ikke var sendt begjæring om ransaking til retten, men at påtalemyndigheten hadde brukt sin sekundærkompetanse, da grunnlaget for ransakingen gjaldt et forhold som lå et stykke tilbake i tid. Spesialenheten mente også at det var tid og rom for å planlegge gjennomføring av ransakingen på et tidspunkt hvor tjenestepersonene hadde hatt mulighet til å møte sivilt antrukket. Det var imidlertid ikke forhold knyttet til ransakingen som etter Spesialenhetens vurdering isolert eller samlet sett ville nå opp til grensen for straffbarhet.
Det ble i forbindelse med undersøkelsene ikke funnet andre forhold som sannsynliggjorde at tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart i sin oppfølging og håndtering av B og/eller hans foreldre.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil
Administrativ vurdering:
Saken knyttet til ransakingen er sendt til politidistriktet for administrativ vurdering, da den ble ansett egnet for gjennomgang i læringsøyemed.