Page 37 - Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2022

Spesialenhetens etterforsking viste at påtale­ myndigheten i politiet hadde besluttet pågri­ pelse og ransaking av og hos to personer. Spesial­ enheten la til grunn at politiet hadde ransaket As leilighet i forbindelse med søk etter den ene personen som skulle pågripes. Personen var ikke registrert med adresse i Norge, men var hos poli­ tiet tidligere knyttet til As leilighet.
Det var ikke skrevet ransakingsrapport etter hendelsen. Det var heller ikke på andre måter sikret notoritet om tjenesteoppdraget. Manglende notoritet gjorde det også vanskelig for Spesialenheten å vurdere grunnlaget påtale­ myndigheten og politiet hadde for å beslutte og gjennomføre ransaking av akkurat As leilighet. Dette var etter Spesialenhetens syn både uheldig og kritikkverdig, men ikke så klander­ verdig at det gav grunnlag for å reagere med straff.
Ettersom Spesialenheten mente det skulle ha vært skrevet en negativ ransakingsrapport og i alle tilfelle burde ha vært sikret bedre notoritet om tjenesteoppdraget og kontakten med A, fant Spesialenheten saken egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtalein­ struksen § 34­7 andre ledd. Det ble bemerket at manglende notoritet over tvangsinngrep har vært påpekt av Spesialenheten i en årrekke, og at debatten rundt rusreformen og tvangsmiddel­ bruk ved mindre narkotikalovbrudd har berør­ ingsflater til all tvangsmiddelbruk. Det er økt oppmerksomhet om rettigheter, prosess og korrekt fremgangsmåte, og av den grunn ble vedtaket også sendt til Politidirektoratet for administrativ gjennomgang der. Statsadvokaten ble også orientert om avgjørelsen for mulig oppfølging i fagledelsen.
ØST POLITIDISTRIKT
A anmeldte at han og to passasjerer ble stanset av politiet mens de var ute og kjørte. En politi­ patrulje bestående av tjenestepersonene B og C kontrollerte dem, og ransaket A og en av passa­ sjerene. Spesialenheten mente at mistanke­ grunnlaget som ledet til ransakingen ikke var tilstrekkelig, og at det ikke ble sikret korrekt notoritet over inngrepet. Saken ble henlagt etter bevisets stilling, men oversendt politidistriktet for administrativ vurdering. Spesialenheten mente følgende punkter burde undergis oppføl­ ging fra politidistriktet:
• Politidistriktet bør omerindre kravene som stilles vedrørende «skjellig grunn til mistanke» i straffeprosessloven. Problemstillingen som saken reiser er relativt tidløs, nemlig hva som skaper skjellig grunn til mistanke og hvordan denne skal konkretiseres.
• Tilfeller der det er gjennomført ransaking, også med negativt resultat, forutsetter at det opprettes straffesak for å sørge for tilstrek­ kelig notoritet.
• Loggføringen i saken fremstår åpenbart for overfladisk. Selv om situasjonen i saken utgjorde en straffeprosessuell ransaking og dermed også skulle ha medført opprettelse av straffesak, fremstår loggføringen uansett for lite grundig også dersom det for eksempel utelukkende hadde blitt gjennomført visitasjon av personene i bilen. At det ble tatt hånd om en gjenstand burde også åpenbart fremkomme av loggføringen.
• Rollefordelingen mellom operasjonssentralen og patruljer, ved umiddelbar loggføring basert på patruljens meldinger, eller eventuelle supplerende kommentarer fra patruljer i ettertid, synes å kunne avklares bedre.
Spesialenheten for politisaker
37
Årsrapport 2022