Sak 389/20-123, 04.05.2021
Anmeldelsen:
A anmeldte hundefører B etter å ha blitt bitt i armen i forbindelse med pågripelse. A mente også at B hadde latt hunden bite ham i nakken.
Åsted: Offentlig sted
Oppdrag: Pågripelse
Ruspåvirkning: Ja
Maktbruk: Etterforskingsresultatet viste at politiet brukte hund
Skader: Bittskade, sårskade
Spesialenhetens vurdering:
A og en bekjent ble forfulgt av politiet etter mistanke om ran og kidnapping. A satt i baksetet i bilen, og fikk beskjed om å vise hendene. B hadde tatt hunden inn gjennom førerdøren. Fordi A ikke etterkom pålegget om å vise hendene, men i stedet skjulte dem, førte B hunden mot As arm og kommanderte den til å bite.
I vurderingen av å bruke hunden under pågripelsen, forklarte B at oppdraget var vurdert å ha høy risiko. Flere personer skulle pågripes for alvorlige handlinger som ran og kidnapping, og politiet hadde informasjon om at det var skytevåpen involvert. B hadde tidligere vært i skarp pågripelsessituasjon med A der hunden måtte brukes. A etterkom ikke Bs pålegg, og det var ikke aktuelt å bruke alternative maktmidler som pepperspray eller batong.
Det var ikke bevismessige holdepunkter for at B lot hunden «bite seg fast» i nakken til A etter at han var påført håndjern og lå på bakken utenfor bilen. Hunden hadde tatt tak i As hette, og fotografi av nakken viste at hunden hadde laget et kloremerke på As nakke.
Spesialenheten mente at B gjennomførte en kontrollert bruk av hunden, ved å styre den mot As arm, som er ett av de stedene som hundene læres opp til å bite i. Bruken av makt overskred ikke grensene for det som var nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig i situasjonen, og var foranlediget av As egen opptreden.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag: Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.