Sak 232/22-123, 20.05.2022
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikt i forbindelse med at han sendte en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Videre ble B anmeldt for bevisst å ha nedtegnet uriktig informasjon i bekymringsmeldingen.
Det er i anmeldelsen vist til at vilkårene for å utlevere opplysninger til barnevernet ikke er oppfylt, da det ikke er snakk om slike alvorlige forhold som bestemmelsen inntatt i barnevernloven § 6-4 er ment å omfatte. Videre er det i anmeldelsen anført at flere av opplysningene som er fremsatt i bekymringsmeldingen er overdrevet og uriktig fremstilt.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.
B sendte bekymringsmelding til barneverntjenesten hvor han viste til at det var iverksatt etterforsking mot A, samt at han redegjorde for de funn av narkotika som ble gjort i boligen.
Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har taushetsplikt om noens personlige forhold. Taushetsplikten etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger til andre offentlige organer i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomheten blir utøvd på en uforsvarlig måte, jf. politiregisterloven § 30 første ledd.
Politiet har adgang til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten i forbindelse med barneverntjenestens ivaretagelse av sine oppgaver etter barnevernloven, jf. politiregisterforskriften § 9-6 første ledd nr. 7. Opplysningsplikt følger også av barnevernloven § 6-4, hvor et organ som politiet plikter å underrette barneverntjenesten når «det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlig mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt».
Det var ikke sannsynlig at B har brutt taushetsplikten ved å inngi bekymringsmelding med slikt innhold som angitt ovenfor.
Spesialenheten fant det heller ikke sannsynlig at B bevisst hadde nedtegnet uriktig informasjon i bekymringsmeldingen. Ved vurderingen ble det lagt vekt på at den informasjonen som ble nedtegnet synes å bygge på B`s egne observasjoner. Det var heller ingen objektive holdepunkter for at B bevisst hadde nedtegnet uriktige opplysninger.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil. Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt.